Gener er oppskrifter på proteiner
Behov for et bestemt protein, eller signal fra et hormon, kan få kjernen til å aktivere et gen slik at oppskriften kopieres fra DNA til mRNA. Ved å sende mRNA med proteinoppskriften ut i cytoplasmaet, gir kjernen ribosomene beskjed om å produsere dette proteinet.
Ribosomene er organeller som ved hjelp av enzymer kobler sammen aminosyrer til proteiner. Rekkefølgen av aminosyrene er bestemt av mRNA (oppskriften som kom fra kjernen), og tRNA leverer riktig aminosyre etter hvert som koden blir "lest" i ribosomet.
Det er proteinene som deretter avgjør hva som skal skje i cella, og hvordan en organisme blir. For eksempel avgjør proteinene hvilken hårfarge vi får, eller hvor raske og utholdende vi kan bli.
Cellekjernen beskytter originaloppskriftene på alle proteinene og hele deg. Den er lagret som deoksyribonukleinsyre, forkortet til DNA (DeoxyriboNucleic Acid). Det er kun kopier av oppskriften (mRNA) som blir brukt i cytoplasmaet når proteiner skal produseres.
Et gen er en bit av et DNA-molekyl som inneholder en oppskrift på et protein. Genet kopieres til mRNA slik at ribosomene kan «lese» oppskriften når de setter sammen aminosyrer til et protein.
I en menneskekropp er det om lag en million forskjellige proteiner som alle har sine bestemte oppgaver å utføre. Protein er nødvendig for å bygge opp og vedlikeholde celler og ulike molekyler, for eksempel hormoner og enzymer.
Polypeptidkjeder består av mange forskjellige typer aminosyrer. De 20 aminosyrene som er byggesteiner i kroppen vår, har ulike egenskaper.
Det er utvalget, ladningen og rekkefølgen av aminosyrene, samt lengden på polypeptidkjeden som bestemmer hvordan kjeden skal kveile seg opp. Dette bestemmer hvilke egenskaper proteinet får, og dermed for eksempel om håret ditt skal være krøllete eller glatt.
En utstrakt polypeptidkjede er uten biologisk aktivitet og egentlig ikke et protein før den krøller seg sammen til den nye strukturen. Foldingen til ferdig protein skjer hovedsakelig i golgiapparatet.
- Enzymer framskynder biologiske prosesser.
- Oppbygningsproteiner er proteiner i cellemembraner, skjelett, hår og negler.
- Transportproteiner er for eksempel hemoglobin i blodet.
- Proteiner som sørger for bevegelse, finner vi i muskler, flimmerhår, sædcellehalen med mer.
- Forsvarsproteiner er antistoffer.
- Reguleringsprotein er noen hormoner.
- Transportproteiner i cellemembranerer sørger for utskilling og opptak av bestemte molekyler.
- Lagringsproteiner finnes i korn, melk, grønnsaker og lignende.
Relatert innhold
Finn ut hvilken rolle hydrofobi og hydrofili har ved proteinfolding. Generer et tilfeldig protein og se hvordan det folder seg sammen i ulike miljø.
E-forelesningen beskriver hvordan proteiner er bygget opp, og hvilke egenskaper og roller proteinene har i kroppen.