Et unikt kodespråk – felles for alt liv
I dette emnet får du studere hvordan vårt arvestoff er bygd opp, og hvordan små forskjeller i DNA-koden gir ulike egenskaper. Dette gir deg grunnlag for å forstå arv og evolusjon, og hvordan genteknologi kan brukes.
DNA og genom
DNA er en forkortelse for "deoxyribonucleic acid", på norsk: deoksyribonukleinsyre. Hele arvematerialet – alt DNA-et til en organisme, kalles organismens genom. Det omfatter både genene og de delene av DNA uten kjent funksjon. Alle kroppscellene i en organisme har en kopi av genomet som inneholder all informasjonen til å lage og vedlikeholde organismen gjennom hele livet.
I hver menneskecelle er det 46 DNA-tråder som kalles kromosomer. Kromosom, "fargekropp", har fått navnet sitt fordi DNA lett lar seg farge når preparater skal studeres i mikroskop.
To og to kromosomer har anlegg for de samme egenskapene. Det er derfor 23 par kromosomer.
I hvert kromosompar er det ett kromosom fra mor og ett kromosom fra far. Du har altså fått akkurat like mye arv fra begge foreldrene dine.
Pakking av DNA-tråden
Vi vet at DNA-tråden er veldig tynn, og at den kan snurres og pakkes svært tett. Det er likevel ufattelig at 2 meter DNA kan få plass inne i en så liten cellekjerne.
Sammenligning av størrelser
I tabellen under øker størrelsen 10 ganger for hver kolonne du flytter til høyre.
- Omtrent hvor stor er cellekjernen som rommer 2 meter DNA?
- Hvor mange dyreceller er det plass til på 1 mm?
- Hvor stor er en bakterie, et virus, røde blodceller og et ribosom? Kan du gjøre om måleenheten til millimeter?