Forsøk: Fysiske målinger og variasjonsbredde

Alle målinger er usikre. Det kan være feil på måleapparatet, eller vi kan lese feil av. Slike feil kalles systematiske feil. I tillegg kommer den såkalte statistisk usikkerheten. Usikkerhet skyldes at vi ikke får til å gjøre målingene våre helt nøyaktig likt fra gang til gang.

I dette forsøket skal du ta tiden på en kule som å triller en gitt avstand, framstille resultatet grafisk og oppgi måleusikkerheten.

Gjennomsnittsverdien forteller oss hva som er sentrum i tallmaterialet fra målingene. Variasjonsbredden er forskjellen mellom det største og det minste tallet, og forteller om hvordan tallene er spredt. Halve variasjonsbredden, i prosent av gjennomsnittstallet, kalles ofte den relative usikkerheten.

Få erfaring med måleusikkerhet og hvordan den kan presenteres

Gardinskinne, stålkule, stoppeklokke, geogebra, regneark eller millimeterpapir til grafisk framstilling

1. Legg den ene enden av skinna på et par bøker slik at kula triller ned av seg selv på et par sekunder.
2. Merk av start- og stoppunktet.
3. Bruk stoppeklokke og ta tiden for 50 trilleturer.

1. Før tidene inn i en tabell.
2. Gjennomsnittsverdien er:
3. Variasjonsbredden er:
4. Kula brukte denne tiden:
5. Den relative usikkerheten ble:
6. Framstill resultatene i et stolpediagram.
   Del tallområdet (variasjonsbredden) inn i 5 -10 intervaller og finn antall målinger i hvert intervall. Alle intervallene må være like store.

1. Hvor mange prosent var den relative usikkerheten?
   Hadde du klart å måle tiden nøye?
2. Hvordan fordelte resultatene seg i stolpediagrammet?