Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kroppens nyttige mikroorganismer

Kroppen din er tilholdssted for millioner av mikroorganismer. De utgjør ca. 1,5 kg av kroppsvekten din og påvirker hvordan kroppen din fungerer.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Kontur av en person som står med armene utstrakt i en sverm av mikroorganismer. Konseptuell illustrasjon.

Våre ørsmå leieboere

Det er en stor og variert gruppe mikroorganismer som har bosatt seg på og i kroppen vår, og det er en tydelig sammenheng mellom helsen vår og sammensetningen av mikroorganismer i og på kroppen vår. Vi finner mikroorganismer overalt, i munnhulen, i luftveiene, i tarmen og i alle kriker og kroker på kroppens overflate.

Fordi mikroorganismer utfører mange livsviktige funksjoner i kroppen vår, kan de regnes som et eget organ som kalles mikrobiom. Det som skiller mikrobiomet fra våre andre organer som hjerte, hjerne og nyrer, er at mikrobiomet ikke består av våre egne kroppsceller, men av fremmede celler fra encellede mikroorganismer.

Hva gjør de, og hvor finner vi dem?

Mikroorganismene er involvert i immunforsvaret vårt, hvor de beskytter oss mot sykdomsfremkallende mikroorganismer, såkalte patogene organismer, og bidrar til nedbryting og produksjon av næringsstoffer. Hvilke oppgaver de ulike mikroorganismene har, avhenger av hvor på eller i kroppen de har slått seg ned.

Vi starter allerede under fødselen med å etablere vårt mikrobiom. De tre første årene av livet vårt er spesielt viktige for denne utviklingen. Etter hvert blir sammensetningen av mikroorganismer mer stabil, selv om små endringer skjer gjennom hele livet. Du kan selv bidra til å endre denne sammensetningen gjennom livsstilen din.

Overkropp illustrert som åpen, slik at skjelett og organer kommer til syne. Rundt kroppen er det fire sirkler som viser fram formen til noen vanlige bakterietyper: runde kokker og avlange staver med og uten flagell. Illustrasjon.

Mikrobiomet vårt består av en stor og variert gruppe mikroorganismer som har slått seg ned både i og på kroppen vår, og bidrar med mange viktige oppgaver.

Huden

Huden er vårt største organ og vårt første forsvar mot inntrengere. Mikroorganismene som lever her, produserer ulike kjemiske stoffer som skaper ugunstige vekstforhold for patogene organismer. Her finner vi stor variasjon i artssammensetningen av mikroorganismer, men artene er spesielt tilpasset det området de beskytter. For eksempel finner vi helt andre mikroorganismer i armhulen enn under føttene eller på albuen.

Munnhulen

Noen av de mest allsidige mikroorganismene finner vi i munnhulen. Disse bidrar til nedbryting av komplekse karbohydrater som ikke kan brytes ned av fordøyelsesenzymene våre. De påvirker aktiviteten og utviklingen av immunceller og skiller ut kjemiske stoffer som skaper et ugunstig miljø for patogene organismer. Streptococcus salivarius er et eksempel på en leieboer i munnhulen som produserer kjemiske stoffer som bekjemper patogene bakterier.

Aktivert immunforsvar. En stor hvit celle – en makrofag – spiser en liten fremmed bakterie. Illustrasjon.

Inntrengende mikroorganismer har ført til aktivering av immunforsvaret. En makrofag spiser en fremmed bakterie.

Luftveiene

Mikroorganismer i nesen og luftrøret fungerer som dørvakter for å hindre ubudne gjester i å slå seg ned i luftveiene. På den måten beskytter de luftveiene mot luftbårne infeksjoner.

Tarmkanalen

I tarmkanalen kryr det av mikroorganismer som bidrar til at vi har det bra og kontrollerer at kroppen vår fungerer som den skal. Her hjelper de små organismene til med å bryte ned og ta opp næringsstoffer som kroppen selv har problemer med å fordøye, for eksempel komplekse karbohydrater, uabsorberte sukkerarter og alkoholer.

Utallige røde tarmbakterier innimellom mikrovilliene på tarmens overflate. Illustrasjon.

Tarmbakterier innimellom mikrovilli. Mikrovilli er små trådformede utløpere som dekker overflaten av hulrommet i tarmen.

Mikroorganismer i tarmen hjelper oss også med å hente ut mineraler fra maten og til å produsere aminosyrer og vitaminer. Escherichia coli er et eksempel på en bakterie som holder til i tarmen og bidrar til produksjonen av vitamin K.

Det er viktig at vi har et forsvar mot patogene organismer som kommer inn sammen med maten vi spiser. Mikroorganismene i tarmen fungerer som et slikt forsvar. De konkurrerer med invaderende mikroorganismer om plass og næringsstoffer, i tillegg til at de produserer kjemiske stoffer som skaper ugunstige vekstforhold for inntrengerne.

Underlivet – urinveiene og vagina

Urinveiene er for menn og kvinner veldig forskjellig. Det samme er mikroorganismene som lever her, men felles for dem er at de produserer kjemiske stoffer som dreper patogene organismer, og på den måten danner barrierer som blokkerer adgang for fremmede mikroorganismer. Mikroorganismene som befinner seg i vagina, fungerer på samme måte og spiller en sentral rolle i å motvirke soppinfeksjoner.

En ukjent verden

Ny forskning har gitt oss spennende innsikt i mikroorganismenes verden og deres forhold til helsen vår, men dette er en verden vi bare så vidt har begynt å forstå.

Det er bare en liten andel av de tallrike mikroorganismene som kan gjøre oss syke. Likevel er det disse vi har mest kunnskap om, fordi det hovedsakelig er disse det forskes på.

Kilder

Dekaboruah, E. et al. (2020). Human microbiome: an academic update on human body site specific surveillance and its possible role. Springer Link. Hentet 8. oktober 2020 fra https://link.springer.com/article/10.1007/s00203-020-01931-x

Bryson, B. (2019). Kroppen – en guide for deg som bor i den. Gyldendal.

Lönn-Stensrud, J. (2016). Bakterienes forunderlige verden. Universitetsforlaget.

Sist oppdatert 08.10.2020
Skrevet av Camilla Øvstebø

Læringsressurser

Mikroorganismer

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?