Segmenteringsstrategier
Etter at vi har delt inn i forskjellige segmenter, følger arbeidet med å velge ut attraktive og lønnsomme segmenter, såkalt målgruppevalg. En virksomhet kan ha en eller flere målgrupper som den ønsker å bearbeide med ulike konkurransemidler. Utvalgte segmenter kalles målgrupper.
Vi kan skille mellom følgende segmenteringsstrategier for målgruppevalg:
- udifferensiert
- differensiert
- konsentrert
- individuell
Ved udifferensiert segmentering behandles hele markedet som ett stort segment, som da blir målgruppen. Vi kan velge denne strategien dersom etterspørselen etter produktet er relativt lik for alle kjøpsgrupper.
Ruter, som er ansvarlig for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, er et eksempel på en virksomhet som behandler hele markedet som ett stort segment. Deres markedsføring er derfor også udifferensiert.
Differensiert segmentering er den vanligste segmenteringsstrategien. Her velger bedriften å behandle flere segmenter parallelt. Markedsføringen blir da tilpasset hvert enkelt segment.
Merkevaren Jordan har for eksempel mange produktvarianter av tannbørster rettet inn mot ulike segmenter ut fra alder. Jordan kan da forandre produktegenskaper, pris, markedskommunikasjon og kanskje også distribusjon for å nå de forskjellige segmentene på en effektiv måte.
Å bruke en konsentrert segmenteringsstrategi betyr å konsentrere seg om en liten, spesiell del av et marked, en såkalt nisje. Fokuset blir da å pleie kundegruppen for dette ene segmentet.
For eksempel fokuserer klokkeprodusenten Rolex på et lite, men kjøpekraftig segment. Det samme gjør bilprodusenten Lamborghini.
Individuell segmentering er tilpasset behov og preferanser hos individuelle kunder. Vi kan si at det er det motsatte av udifferensiert markedsføring.
Når det gjelder individuell segmentering, kan det for eksempel være snakk om et produkt helt utenom det vanlige.