Hopp til innhold

Fagstoff

Et praktisk eksempel på en tredjegradsfunksjon

Hvordan kan vi lage en eske uten lokk av en kvadratisk papplate?
Mann klatrer inn i pappeske. Foto.

Tenk deg at du skal lage en eske uten lokk av en kvadratisk papplate med sidelengder
60 cm. Du må da klippe bort et kvadrat i hvert hjørne av papplaten.

Du må altså klippe bort de fire mørkeblå kvadratene på tegningen nedenfor. De lyseblå rektangelene bretter du opp, og du får da en eske med det lyse kvadratet i midten som bunn.

Formen på esken avhenger av hvor store kvadrater du klipper bort. Vi kaller sidene i kvadratene du klipper bort for x. Hvis x er stor, vil esken få en liten bunn, men blir desto høyere. Hvis x er liten, vil esken få stor bunn, men den vil bli lav.

Volumet av esken vil være avhengig av x. Det vil si at volumet er en funksjon av x. Vi vil finne en formel for denne funksjonen.

Bunnen til esken blir et kvadrat med sider  60-2x . Det kan vi lese ut av tegningen. Arealet G til bunnen, det vi kaller grunnflaten, blir da



G(x) = 60-2x·60-2x  =60·60-60·2x-2x·60-2x·-2x  =3 600-240x+4x2

Høyden på esken blir x. Vi må multiplisere grunnflaten med høyden for å få volumet, her kalt V.

Vx = 3 600-240+4x2·x=3 600x-240x2+4x3=4x3-240x2+3 600x


Volumet er altså en polynomfunksjon av tredje grad. Vi ser også at x må ligge mellom 0 cm og 30 cm for at vi skal få en eske. Definisjonsmengden er da

Dv=0, 30

Hvis  x=0, klipper vi ikke bort noe, og hvis  x=30, så får vi ingen bunn.

Vi tegner nå grafen til volumfunksjonen.

Tegning av grafen. Illustrasjon.

Vi ser av grafen at verdimengden er

Vv=0, 16 000]

Det vil si at volumet til esken er større enn 0 cm3 og mindre enn eller lik 16 000 cm3.

Vi kan ellers se av grafen at

  • hvis vi ønsker en eske med størst mulig volum, må vi klippe bort kvadrater med sider 10 cm
  • hvis vi ønsker esker med volum lik 8 000 cm3, må vi klippe bort kvadrater med sider 2,68 cm eller 20,0 cm
  • vi også kan gå motsatt vei og lese av hvor stort volum en bestemt verdi for x gir
CC BY-NC-SASkrevet av Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist faglig oppdatert 15.02.2020

Læringsressurser

Ikke-lineære funksjoner