Kalkyler

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Makot

I kalkylen må vi ha en oversikt over hvilke kostnader bedriften har, om de er faste eller variable, og om de kan knyttes direkte til produktet eller ikke.

For at en bedrift skal være lønnsom, må inntektene være større enn kostnadene. For å sikre lønnsomheten må vi fastsette riktig pris på produktene våre. Vi må utarbeide en kalkyle.

For å få et overslag over kostnadene ved et produkt, for eksempel en middagsrett, lager vi en selvkostkalkyle eller en bidragskalkyle. Vi deler kostnadene inn etter hvordan de oppfører seg avhengig av produksjonsmengden:

Faste og variable kostnader

Alle kostnader er enten faste eller variable. De faste kostnadene holder seg uendret innenfor visse grenser uansett hvor mye eller lite det blir produsert. Eksempler på faste kostnader kan være lønnskostnader, utstyr, leie av lokaler, administrasjon og lignende.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Allison Dinner

De variable kostnadene varierer avhengig av mengden som blir produsert eller solgt. Eksempler er kostnader til råvarer, emballasje, frakt av varer til kundene og så videre. Når vi produserer mer av en rett, må vi blant annet kjøpe inn flere råvarer, og vi bruker mer strøm og flere arbeidstimer. Lønn for arbeidstimer brukt i produksjonen er altså en variabel kostnad. Lønn kan dermed være en del av både de faste og de variable kostnadene.

Totalkostnaden er summen av faste og variable kostnader.

Direkte og indirekte kostnader

Det er nødvendig å kjenne til skillet mellom direkte og indirekte kostnader, spesielt når vi skal kalkulere prisen på et produkt eller en meny. De direkte kostnadene er variable og vedrører kun produksjonen av det produktet vi skal kalkulere prisen på. Vi kan derfor uten videre belaste produktet for disse kostnadene. De vanligste direkte kostnadene er råvarer, emballasje, svinn, lønn til produksjon og strøm til produksjon.

Indirekte kostnader er felleskostnader for bedriften og kan ikke føres tilbake til et bestemt produkt eller en bestemt produktgruppe. Eksempler på indirekte kostnader er renter, avskrivninger, hjelpemateriell og lønn til funksjonærer og ansatte i vedlikehold og stab.

For alle varer vi har funnet salgsprisen på, må vi også legge til merverdiavgift (mva.). Merverdiavgiften er en indirekte skatt til staten. Vi regner merverdiavgiften i prosent av salgsprisen uten merverdiavgift.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Maskot

For 2022 er avgiftssatsen generelt 25 prosent. Denne satsen gjelder for de fleste varer og tjenester. Om en gjest spiser en lunsjrett inne på restauranten din, blir dette regnet som en restauranttjeneste, og gjesten må da betale 25 prosent merverdiavgift.

For næringsmidler er avgiftssatsen 15 prosent. Den gjelder når du selv handler mat på dagligvarebutikken, og dersom en gjest kjøper en lunsjrett av deg og tar den med seg hjem i stedet for å spise den i salgslokalet.

Det er Stortinget som fastsetter satsene for merverdiavgift.

Vi må altså kunne regne ut hvilke kostnader og inntekter produksjonen av et produkt sannsynligvis vil gi. En kalkyle er en måte å regne kostnader og finne priser på, enten per kilo, per time, per rett eller per oppdrag. Det finnes ingen fasit på hvordan vi skal sette opp en kalkyle, men vi skal her presentere to vanlige måter: selvkostkalkyle og bidragskalkyle.

Selvkostkalkyle

Hovedmålet for alle bedrifter er å gå med størst mulig overskudd. Det finnes mange andre gode mål også, men dette er tross alt viktigst. Salgsprisen bør derfor dekke alle kostnader og deretter gi fortjeneste. Når vi selv kan bestemme prisen, regner vi vanligvis ut prisen slik:

Salgspris = summen av kostnader per enhet + fortjeneste.

Dette kaller vi en ren selvkostkalkyle. Den er bygd opp av faktiske kostnader – altså selvkost – pluss fortjenesten.

Salgspris = summen av kostnader per enhet + fortjeneste.

Bidragskalkyle

Virkeligheten er slik at vi sjelden kan bestemme prisen helt selv. De fleste selger varene og tjenestene sine på et marked der det er stor konkurranse. Prisen kan da være gitt i markedet. Det vil si at vi ikke kan oppnå høyere pris enn det konkurrentene tar. I slike sammenhenger må vi sette et ekstra søkelys på kostnadene våre og hvordan vi kan forsøke å redusere dem.

Gitt salgspris = direkte kostnader + dekningsbidraget.

Dekningsbidraget er den delen av prisen som skal dekke de faste kostnadene og fortjenesten.

Gitt salgspris – direkte kostnader = dekningsbidraget.

Vi kan enkelt si at selvkostkalkylen er grunnlaget for å regne ut en ideell pris, mens bidragskalkylen er den analysen vi gjør når prisen er fastlagt og vi vil regne ut om det er noen vits i å gå i gang med produksjon.