Selvkostmetoden

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Maskot

Line har fagbrev i kokkfaget og er ansatt som kjøkkensjef i et cateringfirma. Hun bruker vanligvis selvkostmetoden når hun skal kalkulere priser.

Line sier at den viktigste årsaken til at hun bruker selvkostmetoden, er at den gir henne en trygghet for at prisene dekker inn kostnadene. Hver gang hun får en bestilling, kalkulerer hun prisen på hver vare. Ofte gjør hun også priskalkyler når hun skal ta stilling til hvilke nye retter hun skal tilby. Om hun ikke føler seg ganske trygg på at retten vil oppnå en pris som både dekker kostnader og hennes egne krav til fortjeneste, så lar hun være å tilby denne retten.

Line bruker en enkel modell for selvkostkalkyle. I avsnittene som følger, skal vi fylle inn linje for linje i denne modellen. Line har akkurat fått en bestilling på 20 kyllingsalater og vil bruke disse som eksempel.

Vi skal se på hvordan Line kan beregne pris på kyllingsalatene ved hjelp av denne kalkylen. Line har gjennom oppskriftsberegningen allerede funnet en råvarekostnad per salat, og da har hun også tatt hensyn til svinn.

Råstoff (kylling, salat, grønnsaker) er 10 kroner per salat.

I selvkostmetoden er det viktig å finne alle kostnader som har direkte med et produkt å gjøre. I dette tilfellet ser Line at hun har betalt 100 kroner i frakt for råvarene. Hun deler fraktkostnaden for hele sendingen på antall salater hun skal lage, og får 5 kroner i frakt (100 : 20 = 5 kr).

Line pakker salatene i engangsemballasje som koster 3 kroner stykket.

Line har erfart at det brukes i gjennomsnitt 5 minutter for å produsere og pakke kyllingsalaten, medregnet tid til å rydde og vaske. Direkte lønn finner vi ved å dele timesatsen (150 kr) på 60 for å finne lønnskostnaden per minutt. Deretter har vi multiplisert med 5 for å finne direkte lønn per pakke: 150 : 60 · 5 = 12,5 kr. Sum andre direkte kostnader blir da 20,50 kroner (frakt 5 kr + emballasje 3 kr + direkte lønn 12,5 kr).

I selvkostmetoden brukes begrepet inntakskost om det det koster å "få en vare inn". I Lines tilfelle er kyllingsalatene betalt inn til butikken når hun har gjort opp for råvareprisen og andre direkte kostnader. Hun summerer disse i tabellen og får en inntakskost på 30,50 kroner, men fortsatt er det et stykke igjen til endelig pris.

For Line koster det å drive cateringfirmaet. Med jevne mellomrom går hun gjennom alle kostnadene hun har til å drive butikken. I farten kan hun komme på husleie, strøm, rente på lån, renhold og annonser i lokalavisa. Hun kunne helt sikkert kommet på flere.

Sammen med regnskapsføreren sin har hun beregnet disse kostnadene og fordelt dem på omsetning. De ønsket å finne en fast prosentsats og endte på 60 prosent. Det betyr at Line bør ha et tillegg på 60 prosent på inntakskosten på alle varer for å dekke de mange kostnadene som ikke kan knyttes til et spesielt produkt. I dette tilfellet blir den indirekte kostnaden per kyllingsalat 18,30 kroner (30,5 kr · 0,6 = 18,30 kr). Dette legger hun inn i en ny linje i modellen.

Med begrepet selvkost menes både det "selve varen" har kostet og det "varen har kostet oss selv". Dette er et viktig trinn for at varen nå skal kunne selges uten tap. Varen har fått en pris som gjør at den dekker både varens egne kostnader og de felles kostnadene som alle varer må være med å dele på. Line fyller inn en ny linje tabellen. Prisen på en salat er nå kommet opp i 48,8 kroner. Nå gjenstår det bare å tjene penger, tenker Line.

Line synes det er kjekt å drive cateringfirmaet. Aller kjekkest er det når et månedsregnskap viser et godt overskudd. Hun har i samråd med kjeden og regnskapsføreren satt en sats på fortjeneste på 30 prosent. Fortjenesten regner hun i prosent av selvkost (48,80 · 0,3). Fortjenesten blir da 14,64 kroner.

Nå er Line så godt som i mål. Hun har fått en salgspris uten merverdiavgift på 63,44 kroner.

For Lines del er den siste delen av kalkulasjonen enkel siden hun har samme sats for merverdiavgift på alle produkter. Hun legger 15 prosent merverdiavgift, altså 9,51 kroner, til salgsprisen. (63,44 kr · 15 : 100 = 9,51 kr).

Line summerer og får en salgspris med merverdiavgift på 72,95 kroner.

Ofte gjør en "prispsykologiske" justeringer for å legge prisen rett under en tier, hundre- eller tusenlapp. Kundene oppfatter da prisen som lavere enn den er i virkeligheten. Line velger derfor å sette prisen til 79 kroner.

Hun legger prisen inn i modellen og er i mål. Prisen for 20 kyllingsalater blir da: 79 kr · 20 = 1580 kr.

Vi kan forenkle kalkylen ved å bruke avanse. Avansen er differansen mellom salgsprisen uten merverdiavgift og de direkte kostnadene.

Det vil si at avansen består av indirekte kostnader og fortjeneste.