Måltider i institusjon

En del eldre får dessuten ikke i seg nok energi, rett og slett fordi de spiser altfor lite. Undersøkelser viser at eldre over 80 år som i tillegg er kronisk syke, og/eller som lider av depresjon eller mental svikt, er i risikosonen for å bli feil- eller underernærte.

Mange av disse bor på alders- eller sykehjem, men får likevel ikke i seg det de trenger av næring. Dette kan skyldes flere ting, men på mange institusjoner kan det helt klart gjøres mer for å sikre at pasientene eller beboerne har en tilfredsstillende ernæringsstatus.

Det kan være mange grunner til at eldre og andre på institusjon ikke får i seg nok mat. Noen mister interessen for mat eller har dårligere matlyst på grunn av ensomhet og depresjon. Syke og pleietrengende kan også ha nedsatt allmenntilstand og vanskeligheter med å tygge og svelge. De kan derfor ha problemer med å spise nok av den maten som serveres. For å redusere volumet på maten anbefaler man derfor at kostholdet på syke- og aldershjem har en noe høyere andel av fett enn hverdagskosten.

Mange eldre får redusert smaks- og luktesans og bør derfor tilbys ekstra krydder for å få en bedre smaksopplevelse når de spiser. Det er også viktig at kostholdet er tilpasset beboernes vaner og tradisjoner, slik at maten som serveres, er kjent og kjær.

For å sikre at beboerne får i seg nok energi og næringsstoff, er det viktig at de spiser ofte nok. De bør derfor få tilbud om fire faste måltider og minst ett mellommåltid per dag. Så langt det lar seg gjøre, bør beboerne ha mulighet til å få mat og drikke utenom faste måltider, slik at de ikke går glipp av mat hvis de for eksempel har sovet under et måltid. For at det ikke skal gå for lang tid mellom dagens siste måltid og frokost dagen etter, er det viktig at det serveres et skikkelig måltid på kvelden.

Etter hvert som vi blir eldre, blir tørstefølelsen vår dårligere. Mange eldre drikker derfor altfor lite, noe som kan føre til dehydrering og "forvirring". For å unngå dette er det viktig at man så ofte som mulig tilbyr de eldre noe å drikke, gjerne jus eller andre energiholdige drikker for de som er tynne i utgangspunktet.

Vi har alle en tendens til å spise mer i "hyggelig lag", og dette gjelder selvfølgelig også de eldre. Det er derfor svært viktig å gjøre måltidet til en positiv opplevelse for beboerne på en institusjon. Dette handler både om hva som serveres, om hvordan maten serveres, og om miljøet rundt måltidet.

På mange eldreinstitusjoner deltar de eldre lite i matstellet. De blir ikke spurt om hva slags middag de vil ha, og mange smører aldri sine egne skiver eller deltar i menyplanlegging. Dette fører til passivisering.

Trivsel og delaktighet kan være en forutsetning for matlyst og god ernæringsstatus. Derfor bør beboere som har lyst og mulighet til å delta aktivt i matlaging og servering, få lov til å gjøre dette.

Når vi setter oss ned for å spise, har miljøet rundt oss mye å si for appetitten og matgleden. Det er for eksempel ikke særlig fristende å spise i et rom der det lukter ubehagelig, eller i en matsal der malingen skaller av og stolene er vonde. Spiserommets utforming samt valg av servise, møbler og gardiner kan påvirke appetitten til beboerne.

Maten skal selvfølgelig se appetittlig ut, og det er viktig at det ikke serveres for store porsjoner. Det kan nemlig redusere matlysten ytterligere for de som allerede sliter med å få i seg nok mat.

Sjekkliste for en optimal spisesituasjon

• Sitter personen i en behagelig stilling?
• Kan hun/han spise uten ubehag?
• Hvem serverer maten?
• Hvordan ser maten ut, er den appetittlig?
• Hvordan er porsjonsstørrelsen?
• Er porsjonene tilpasset individuelle behov?
• Er behovene for spesielle dietter imøtekommet?
• Får personen hjelp til å spise hvis det er nødvendig?
• Blir mye mat båret ut igjen? I så fall: Hva slags mat er det?
• Har personen nok tid til å spise?
• Er tannproteser tilgjengelige?
• Er det nok ansatte til stede for å hjelpe til med ekstra behov?
• Hvordan ville du selv likt å bli servert denne maten over lengre tid?