Kost ved diabetes

Når vi spiser mat med mye sukker eller stivelse, spaltes karbohydratene til glukose i tarmen. Derfra transporterer blodet glukosen til cellene. Insulinets oppgave er å hjelpe til med å få glukosen inn i cellene slik at energien fra glukosen kan brukes av kroppen.

Når insulinet ikke virker godt nok eller det er mangel på insulin, tar ikke cellene opp glukosen, og dette fører til forhøyet nivå av sukker i blodet. Høyt blodsukker over lang tid kan føre til en rekke alvorlige sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer og nerveskader.

Ulike typer diabetes

• Diabetes type 1 innebærer at det ikke produseres insulin i kroppen, og dette må derfor tilføres gjennom sprøyter eller pumpe.

• Diabetes type 2 innebærer at insulinproduksjonen er redusert, eller at kroppen ikke lenger reagerer godt nok på insulinet som produseres i bukspyttkjertelen (insulinresistens). Nesten 90 prosent av personene med diabetes har type 2.

• I tillegg til diabetes type 1 og 2 finnes det svangerskapsdiabetes og noen sjeldne diabetestyper som er forårsaket av genmutasjoner.

Behandlingen av diabetes type 1 innebærer alltid tilførsel av insulin, men for diabetes type 2 og svangerskapsdiabetes kan kostholds- og livsstilsendringer i kombinasjon med økt aktivitetsnivå og vektreduksjon forebygge og/eller forsinke behovet for medikamentell behandling.

Mennesker med diabetes er anbefalt å følge helsemyndighetenes kostråd. Kort oppsummert vil det si nøkkelrådskost med mye grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, magre meieriprodukter og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Hvordan blodsukkeret påvirkes av ulik mat, varierer fra person til person, så det må derfor tas individuelle vurderinger.

Konkrete råd

• Begrens inntaket av mat og drikke med mye sukker.

• Begrens inntaket av fruktsukker. Frukt og bær inngår i et sunt kosthold, men fruktsukker gir blodsukkerstigning, og derfor må en person med diabetes spise frukt og bær med måte. Det er en fordel å velge hel frukt framfor jus, fordi det i jusen er et høyere energiinnhold per 100 gram og mindre kostfiber enn i hel frukt.

• Bytt gjerne ut matvarer med mye stivelse, som poteter, ris og pasta, med rotvekster og belgvekster.

• Velg grove kornprodukter, men pass på det totale inntaket av karbohydrater. Sammalt mel og fullkorn bidrar også til stigning i blodsukkeret.

• Vær ekstra forsiktig ved inntak av alkohol. Alkoholholdig drikke kan i kombinasjon med blodsukkersenkende tabletter og/eller insulin gi lavt blodsukker. I tillegg hemmer alkohol kroppens egen glukoseproduksjon som er aktiv om natta, og det er derfor større fare for føling (at blodsukkeret blir for lavt). Beruselse kan dessuten forveksles med føling, og det er derfor vanskeligere å oppfatte følingssymptomer i alkoholpåvirket tilstand.

For å regulere blodsukkeret best mulig er det viktig med regelmessige måltider og gjerne flere mindre måltider fordelt utover dagen. Dette gjør det enklere å holde blodsukkernivået stabilt.

Det er først og fremst innholdet av karbohydrater i kosten som får blodsukkeret til å stige. Karbohydratrike matvarer som inneholder mye stivelse og enkle sukkerarter, bør byttes ut med fullkornsprodukter og andre matvarer med langsomme karbohydrater som gir en langsommere blodsukkerstigning. Inntaket av rent sukker bør begrenses og eventuelt erstattes med kunstige søtningsmidler.

Hvor mye blodsukkeret stiger, er også avhengig av hvor store mengder av matvaren som spises, og hvordan måltidet ellers er satt sammen av fiber, proteiner og fett. Tallerkenmodellen er et godt hjelpemiddel for hvordan måltidet bør settes sammen.