Matmerking

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Mattilsynet

Krav om merking av mat finner vi i matinformasjonsforskriften. De generelle kravene til merking er:

• varebetegnelse
• ingrediensliste. Ingrediensene skal stå i fallende rekkefølge med den ingrediensen det er mest av, først. Allergener skal utheves spesielt.
• tilsetningsstoffer. Allergener skal utheves spesielt.
• kvantifisering av visse ingredienser eller kategorier av ingredienser
• nettoinnhold (vekt eller volum)
• holdbarhet
• næringsinnhold. Energiinnholdet i varen skal angis, samt at det skal oppgis hvor store mengder av protein, fett og karbohydrat varen inneholder. Mettet fett er den eneste fettsyren som regelverket sier skal merkes.
• særlige vilkår for oppbevaring og/eller bruk (eksempel: "Oppbevares i kjøleskap etter åpning.")
• navn og adresse på næringsmiddelforetak
• opphavssted (land) for ferskt, kjølt eller frosset kjøtt av storfe, svin, geit, sau og fjærfe
• bruksanvisning i de tilfellene der det ellers vil være vanskelig for kunden å bruke produktet på riktig måte

Når det gjelder uemballerte produkter som selges fra betjent disk, skal du alltid kunne svare kunden på hva produktet inneholder. Dette kravet kan ivaretas ved at merking er lagt inn i vekta og kommer på etiketten, eller ved at du oppbevarer etiketter fra en leverandør i en egen perm i ferskvaren. Kunden skal kunne lese informasjon om allergener uten å spørre betjeningen først.

Det finnes mange varianter av digitale verktøy til å merke mat for salg.

I butikk og ferskvareutsalg brukes gjerne en digital kjøkkenvekt med etikettskriver. Denne vekten har mange funksjoner, og den er laget slik at du kan legge inn ulike varer og informasjon som blant annet produktnavn, utløpsdato, pris per kilo, ingredienslister, næringsinnhold og allergener. Når du da legger varen på vekten, vil prisen beregnes automatisk. Du kan også velge å skrive ut en etikett med all informasjonen du trenger for å merke varene.

I industrien brukes det mer avanserte pc-styrte systemer og automatiske etiketteringsmaskiner.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Tom Knudsen

• Rått kjøtt av storfe skal merkes med opprinnelsesland, slaktested (nummer), nedskjæringssted (nummer) og referansenummer. Dette merkekravet kommer i tillegg til generelle krav om merking.
• Fersk sjømat skal merkes med produksjonsmetode, fangststed samt fangst- eller slaktedato. Hvis den ferske sjømaten selges fra betjent disk, skal dette være merket på skilt i/ved fiskedisken.
• Produkter som er tint, skal merkes med "Opptint".
• Produkter av frosset kjøtt, frosset bearbeidet kjøtt og frosne uforedlede fiskerivarer som selges som frysevare, skal påføres innfrysingsdato.

Man må dokumentere sporing på produkter for å få rask tilgang til riktige opplysninger ved eventuelle tilbaketrekninger så ikke utrygge matvarer når kundene. Varer både på kjøl/frys og varer eksponert i kjøtt-, fisk-, ost- og varmedisk skal kunne spores tilbake med batch/lotnummer. Dette kan for eksempel være produksjonslogger på ferdigmat.