Hopp til innhold

Fagartikkel

Hva er kritisk tenkning?

Kritisk tenkning som mål for skolegangen er blitt løftet fram i overordnet del og står som sentral verdi i formålene for fag i det øvrige læreplanverket (LK20). Her er en introduksjon og refleksjon over hva kritisk tenkning er. Hva kjennetegner den kritisk tenkende eleven?

Person med spørsmålstegn over hodet foran en pc. Illustrasjon.

Hva er kritisk tenkning? Og: Hvordan kan du, gjennom undervisninga di, styrke ferdighetene til elevene dine og bygge opp om deres kritisk tenkning som grunnholdning?

Kritisk tenkning som begrep i skolesammenheng er ikke noe nytt. Det har vært definert som et viktig mål for skolen i mange tiår, både blant teoretikere og oss lærere.

Hva er kritisk tenkning?

I Ludvigsen-utvalgets NOU-rapport Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser (NOU 2015: 8) ble kritisk tenkning og problemløsning løftet fram som en viktig kompetanse, og det ble videreført i Stortingsmelding 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Samtidig kommer det ikke tydelig fram i disse styringsdokumentene hva kritisk tenkning egentlig betyr.

Som Lipman påpeker: "If schools are to succeed in teaching critical thinking, educators must have a clear idea of what it is" (Lipman, 1988, s. 38).

Før du leser videre

Hva legger du i begrepet kritisk tenkning?

Definisjoner av kritisk tenkning

Opprinnelsen til ordet kritisk finner vi i det greske krinein, som betyr "å skjelne", og det er dette som er kjernen i kritisk tenkning, det å kunne skjelne mellom premissene i ulike påstander og ut fra det ta selvstendig stilling og vurdere de på eget grunnlag (Jegstad et al., 2019).

Det foreligger ingen generell enighet i faglitteratur om hvordan definere kritisk tenkning. Det er omstridt om kritisk tenkning er generiske ferdigheter som kan trenes opp på tvers av fag, eller læres innen fag (Nygren et al., 2019). Det er også uenighet om fokuset skal være kun på evnen til å tenke kritisk, eller om det også hører med en vilje til å handle på grunnlag av den innsikten man oppnår (Shpeizer, 2018).

For å sette det på spissen: Holder det at vi fullt ut forstår konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer, eller må vi også bevise gjennom handlinger at vi er kritisk tenkende?

To ulike definisjoner

Deweys definisjon av reflekterende tenkning er et utgangspunkt: "Active, persistent, and careful consideration of a belief or supposed form of knowledge in the light of the grounds which support it, and the further conclusions to which it tends" (Dewey, 1997, s. 6).

Den mest anerkjente definisjonen er kanskje Ennis' (1985) definisjon: "reflective and reasonable thinking that is focused on deciding what to believe or do" (Ennis, 1985, s. 45). Tenkning basert på rimelighet og refleksjon vil være det som avgjør for individer hva de tror på, hvilke muligheter som foreligger, og hvordan de handler.

Ifølge Rasmussen (2017) er det noen felles elementer som går igjen i ulike definisjoner av kritisk tenkning: "Å tenke kritisk innebærer at man aktivt søker informasjon, også informasjon som ikke bekrefter ens nåværende oppfatning, og at man vurderer informasjonen etter kvalitetsstandarder."

Stikkord her er

  1. å vurdere og integrere informasjon

  2. å skille mellom fakta og oppfatninger/følelser

  3. å trekke slutninger med utgangspunkt i ulike informasjonskilder

To sentrale ferdigheter

Kritisk tenkning innebærer å tenke over komplekse spørsmål som ikke har entydige svar. Her er argumentasjon og strategisk kildevurdering sentrale ferdigheter (Ferguson og Bubikova-Moan, 2019):

  1. Argumentasjon er å kunne ta et ståsted i en sak basert på holdbare grunner som en har belegg for. Dette innebærer å kunne vurdere gyldigheten av påstander samt å tenke gjennom og imøtekomme mulige motargumenter.

  2. Strategisk kildevurdering er evnen til å bruke informasjon fra ulike hold og til å tolke innholdet. Hva slags informasjon eller publikasjon har vi med å gjøre? Hvem er utgiver? Når ble den publisert? Spørsmålene kan vi stille oss til alle typer publiserte tekster.

    I debatter på tv kan vi for eksempel spørre oss om hvorvidt deltakerne er kvalifisert til å uttale seg om temaet, og hvorfor de gjør det. Har de troverdighet og autoritet som gjør at vi kan stole på det de sier?

Grunnholdning

Ved siden av ferdigheter er grunnholdning (eller disposisjon) et sentralt aspekt. Med grunnholdning mener vi hvilke verdier eller holdninger som former tankene og handlingene våre (Facione, 1990). Grunnholdningene kan være rettet mot hvordan du møter ulike utfordringer i livet generelt eller spesifikt.

Facione (1990) trekker fram følgende grunnholdninger til kritisk tenkning:

  • et ønske om å være velinformert

  • et åpent sinn overfor divergerende verdenssyn

  • forståelse for andre menneskers meninger

  • nøyaktighet og grundighet i leting etter relevant informasjon

Det finnes altså noen grunnholdninger som er viktige når vi arbeider med kritisk tenkning, og som vi kan regne som avgjørende for å definere både hva kritisk tenkning er, og hva den gode kritiske tenkeren gjør (Facione, 1990).

Refleksjon

Hvordan kan du som lærer bygge opp om grunnholdninger som støtter opp om kritisk tenkning?

Den kritiske tenkende eleven

Hva kjennetegner den kritiske tenkeren? Scheie og Halvorsen (2018) har laget en liste som beskriver ferdigheter knyttet til kritisk tenkning, hentet fra faglitteratur på feltet.

  1. Velg ut, prioriter og grupper ferdigheter fra listen nedenfor med utgangspunkt i erfaringer med egne elever. Hva kjennetegner den kritiske tenkende eleven, sett fra ditt ståsted?

  2. Reflekter: Hvilke prioriteringer og grupperinger har du kommet fram til? Reflekter over prioriteringene du har gjort. Tenk også over: Hvilke konsekvenser har prioriteringa og grupperinga for hvordan du underviser elevene dine?

En kritisk tenker

  • er ydmyk overfor omverdenen

  • innrømmer manglende kunnskap og forståelse

  • er villig til å undersøke antakelser og meninger

  • bruker bevis/evidens/kunnskap i argumentasjon

  • argumenterer for personlige valg

  • venter til alle fakta er på bordet før en bedømmer

  • deler ny kunnskap

  • formulerer argumenter for egne og andres meninger

  • utfordrer egen moral og følelsesmessige reaksjoner

  • reflekterer

  • aksepterer andres mening

  • sammenlikner egne meninger med andres meninger

  • søker bevis for å støtte antakelser

  • evaluerer påstander og argument

  • skiller mellom presise og upresise beskrivelser

  • skiller mellom fakta og mening

  • er åpen for å forandre mening

  • stiller relevante spørsmål

  • identifiserer problemer og mulige løsninger

  • ser en sak fra flere sider

  • identifiserer informasjon fra bestemte interessegrupper

  • identifiserer konsekvenser av bestemte handlinger

  • er nysgjerrig og søker etter informasjon

  • søker klarhet og nøyaktighet

  • søker nye løsninger

  • er en forsiktig lytter

Kilder

Dewey, J. (1997). How we think. Dover Publications, Inc.

Ennis, R. H. (1987). A taxonomy of critical thinking dispositions and abilities. I Baron, J. og Sternberg, R. (Red.), Teaching Thinking Skills: Theory and Practice. W.H. Freeman.

Facione, P. A. (1990). Critical Thinking: A Statement of Expert Consensus for Purpose of Educational Assessment and Instruction (The Delphi Report). Hentet fra https://philarchive.org/archive/FACCTA

Facione, P. A. (2020). Critical thinking: What It Is and Why it Counts. Insight Assessment, The California Academic Press. https://www.insightassessment.com/wp-content/uploads/ia/pdf/whatwhy.pdf

Ferguson, L. og Bubikova-Moan, J. (2019, 15. november). Kunsten å tenke kritisk. Forskersonen. https://forskersonen.no/meninger-pedagogiske-fag-populaervitenskap/kunsten-a-tenke-kritisk/1609145

Jegstad, K., Jøsok, E., Ryen, E. & Sandvik, M. (2019, 2. august). Kritisk tenkning i klasserommet. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-fagfornyelse-laereplaner/kritisk-tenkning-i-klasserommet/207602

Meld. St. 28 (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf

Lipman, M. (1988). Critical Thinking – What Can It Be? Educational Leadership, 38–43. https://files.ascd.org/staticfiles/ascd/pdf/journals/ed_lead/el_198809_lipman.pdf

NOU 2015: 8. (2015). Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/

Nygren, T., Haglund, J., Samuelsson, C., Gejerstam, Å. & Prytz, J. (2019). Critical thinking in national tests across four subjects in Swedish compulsory school. Education Enquiry, 10:1, 56–75.

Rasmussen, I. (2017, april). Falske nyheter: Hva kan skolen gjøre? Aftenposten Innsikt. http://www.aftenposteninnsikt.no/kulturtrender/falske-nyheter-hva-kan-skolen-gj-re

Scheie, E. og Halvorsen, L. (2018). Fremtiden er i klasserommet ditt! Kritisk tenkning i arbeid med bærekraftig utvikling. Naturfag nr. 1 2018, 104–107.

Shpeizer, R. (2018). Teaching critical thinking as a vehicle for personal and social transformation. Research in Education, 0(0), 1–18.

Sist oppdatert 28.10.2021
Skrevet av Jan-Arve Overland

Læringsressurser

Kritisk tenkning

Fagstoff