Hva er kritisk tenkning?

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Siren Halvorsen

Kritisk tenkning som begrep i skolesammenheng er ikke noe nytt. Det har vært definert som et viktig mål for skolen i mange tiår, både blant teoretikere og oss lærere.

I Ludvigsen-utvalgets NOU-rapport Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser (NOU 2015: 8) ble kritisk tenkning og problemløsning løftet fram som en viktig kompetanse, og det ble videreført i Stortingsmelding 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Samtidig kommer det ikke tydelig fram i disse styringsdokumentene hva kritisk tenkning egentlig betyr.

Som Lipman påpeker: "If schools are to succeed in teaching critical thinking, educators must have a clear idea of what it is" (Lipman, 1988, s. 38).

Opprinnelsen til ordet kritisk finner vi i det greske krinein, som betyr "å skjelne", og det er dette som er kjernen i kritisk tenkning, det å kunne skjelne mellom premissene i ulike påstander og ut fra det ta selvstendig stilling og vurdere de på eget grunnlag (Jegstad et al., 2019).

Det foreligger ingen generell enighet i faglitteratur om hvordan definere kritisk tenkning. Det er omstridt om kritisk tenkning er generiske ferdigheter som kan trenes opp på tvers av fag, eller læres innen fag (Nygren et al., 2019). Det er også uenighet om fokuset skal være kun på evnen til å tenke kritisk, eller om det også hører med en vilje til å handle på grunnlag av den innsikten man oppnår (Shpeizer, 2018).

For å sette det på spissen: Holder det at vi fullt ut forstår konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer, eller må vi også bevise gjennom handlinger at vi er kritisk tenkende?

Ifølge Rasmussen (2017) er det noen felles elementer som går igjen i ulike definisjoner av kritisk tenkning: "Å tenke kritisk innebærer at man aktivt søker informasjon, også informasjon som ikke bekrefter ens nåværende oppfatning, og at man vurderer informasjonen etter kvalitetsstandarder."

Stikkord her er

1. å vurdere og integrere informasjon

2. å skille mellom fakta og oppfatninger/følelser

3. å trekke slutninger med utgangspunkt i ulike informasjonskilder

Kritisk tenkning innebærer å tenke over komplekse spørsmål som ikke har entydige svar. Her er argumentasjon og strategisk kildevurdering sentrale ferdigheter (Ferguson og Bubikova-Moan, 2019):

1. Argumentasjon er å kunne ta et ståsted i en sak basert på holdbare grunner som en har belegg for. Dette innebærer å kunne vurdere gyldigheten av påstander samt å tenke gjennom og imøtekomme mulige motargumenter.

2. Strategisk kildevurdering er evnen til å bruke informasjon fra ulike hold og til å tolke innholdet. Hva slags informasjon eller publikasjon har vi med å gjøre? Hvem er utgiver? Når ble den publisert? Spørsmålene kan vi stille oss til alle typer publiserte tekster.
   
   I debatter på tv kan vi for eksempel spørre oss om hvorvidt deltakerne er kvalifisert til å uttale seg om temaet, og hvorfor de gjør det. Har de troverdighet og autoritet som gjør at vi kan stole på det de sier?

Ved siden av ferdigheter er grunnholdning (eller disposisjon) et sentralt aspekt. Med grunnholdning mener vi hvilke verdier eller holdninger som former tankene og handlingene våre (Facione, 1990). Grunnholdningene kan være rettet mot hvordan du møter ulike utfordringer i livet generelt eller spesifikt.

Facione (1990) trekker fram følgende grunnholdninger til kritisk tenkning:

• et ønske om å være velinformert

• et åpent sinn overfor divergerende verdenssyn

• forståelse for andre menneskers meninger

• nøyaktighet og grundighet i leting etter relevant informasjon

Det finnes altså noen grunnholdninger som er viktige når vi arbeider med kritisk tenkning, og som vi kan regne som avgjørende for å definere både hva kritisk tenkning er, og hva den gode kritiske tenkeren gjør (Facione, 1990).

Hva kjennetegner den kritiske tenkeren? Scheie og Halvorsen (2018) har laget en liste som beskriver ferdigheter knyttet til kritisk tenkning, hentet fra faglitteratur på feltet.

1. Velg ut, prioriter og grupper ferdigheter fra listen nedenfor med utgangspunkt i erfaringer med egne elever. Hva kjennetegner den kritiske tenkende eleven, sett fra ditt ståsted?

2. Reflekter: Hvilke prioriteringer og grupperinger har du kommet fram til? Reflekter over prioriteringene du har gjort. Tenk også over: Hvilke konsekvenser har prioriteringa og grupperinga for hvordan du underviser elevene dine?

En kritisk tenker

• er ydmyk overfor omverdenen

• innrømmer manglende kunnskap og forståelse

• er villig til å undersøke antakelser og meninger

• bruker bevis/evidens/kunnskap i argumentasjon

• argumenterer for personlige valg

• venter til alle fakta er på bordet før en bedømmer

• deler ny kunnskap

• formulerer argumenter for egne og andres meninger

• utfordrer egen moral og følelsesmessige reaksjoner

• reflekterer

• aksepterer andres mening

• sammenlikner egne meninger med andres meninger

• søker bevis for å støtte antakelser

• evaluerer påstander og argument

• skiller mellom presise og upresise beskrivelser

• skiller mellom fakta og mening

• er åpen for å forandre mening

• stiller relevante spørsmål

• identifiserer problemer og mulige løsninger

• ser en sak fra flere sider

• identifiserer informasjon fra bestemte interessegrupper

• identifiserer konsekvenser av bestemte handlinger

• er nysgjerrig og søker etter informasjon

• søker klarhet og nøyaktighet

• søker nye løsninger

• er en forsiktig lytter