Hopp til innhold

Fagartikkel

Hvordan utøve pedagogisk entreprenørskap?

Pedagogisk entreprenørskap kjennetegnes ved at læring skjer gjennom egenaktivitet og erfaring. Læring er dessuten et resultat av felles innsats, ikke av individuelle aktiviteter.

Grønn bakgrunn, symboler på personer, som sitter, som står, som jobber sammen, som presenterer. Illustrasjon.
De seks elementene som utgjør pedagogisk entreprenørskap
  • samarbeid med lokalsamfunnet
  • prosjektorganisert og tverrfaglig
  • medbestemmelse
  • erfarings- og problembasert
  • aktivitet
  • resultatorientert
De fire kompetanseområdene som er virksomme
  • kreativitetskompetanse
  • omverdenkompetanse
  • handlingskompetanse
  • personlige ressurser

Praktiske eksempler

La oss starte med noen praktiske eksempler først.

Åpne oppgaver

Oppgavene som du gir elevene bør være åpne, der elevene kan dra nytte av sine erfaringer og tanker i kombinasjon med ny kunnskap. Det vil si DU- oppgaver, som er koblet til elevenes egne erfaringer og livsverden, i motsetning til DET-oppgaver, som er tradisjonelle faktaoppgaver der elevene ikke blir følelsesmessig involvert.

Slike åpne oppgaver kan være:
Velg en dag i neste uke der du skal leve mest mulig miljøbevisst. Hvordan vil du beskrive denne dagen?

Eller:
Du har fått i oppdrag fra et reisebyrå å markedsføre ditt engelsktalende favorittland for nye reisende som aldri har vært der og som ikke vet noe om landet. Bruk din fantasi og kreativitet til å beskrive landet.

Gi utfordringer

Du kan også gi elevene ulike utfordringer. En slik utfordring kan være å be elevene presentere et innovativt konsept, produkt eller tjeneste som gir en bærekraftig løsning på en utfordring verden står overfor. Løsningen skal bidra til å løse minst to av FNs bærekraftsmål.

En annen utfordring kan være å lage kreative og konkrete konsepter for å få nye brukere ut i natur og friluft.

Elevene kan også utfordres til å finne nye, innovative løsninger som kan brukes til å markedsføre hjemstedet sitt for utenlandske turister.

Dialogkafé

Dialogkafé er en måte å dele ideer og oppmuntre til samarbeid. Man kan også bruke dialogkafé som metode som en oppsummering etter at man har gjennomgått et tema.

  1. Rommet settes opp som en kafé med småbord (4–6 deltakere), og noe å spise og drikke. På bordene er det et stort papir, og på det står det et spørsmål.
  2. En ved hvert bord skriver ned de tankene som dukker opp underveis i samtalen. Etter 10 til 20 minutter bytter alle deltakerne grupper, unntatt en som blir sittende.
  3. Når de nye gruppedeltakerne kommer til bordet, forklarer den som sitter igjen hva den første gruppen har kommet fram til, og de nye kommer med nye ideer og perspektiver.
  4. Deretter bytter man bord til alle har vært rundt.

Den entreprenørielle arbeidsprosessen

Den entreprenørielle arbeidsprosessen består av fire faser: forberedelsesfasen, researchfasen, gjennomføringsfasen og presentasjonsfasen. La oss se litt nærmere på disse fasene.

Prosessen kan være iterativ, det vil si at den kan gjentas fra starten ved at elevene bruker tilbakemeldingene og erfaringene fra første runde til å gjøre endringer på ideen eller produktet.

A) Forberedelsesfasen

I denne fasen blir elevene kjent med læringsmål, hvilke tverrfaglige temaer som inngår og overordnede kriterier for læringsresultatet. Det åpnes for nysgjerrighet og medbestemmelse, forkunnskaper aktiveres og du kobler læringsmålene til referansepunkter i “det virkelige liv”. Ideutvikling er viktig, og du utfordrer elevene til å se mange muligheter og utveksle ideer. Her kan dialogkafé brukes.

B) Researchfasen

I denne fasen går elevene i gang med å skaffe seg den innsikten de trenger for å oppnå læringsmålene sine, og dermed kunne lage læringsresultatet de har bestemt seg for. Her inngår kildevalg og forberedelse av det praktiske arbeidet. Bøker, digitale læremidler og ressurser utenfor skolen kan være grunnlag for teorien. Dine og medelevers tilbakemeldinger (VfL) er viktig i denne fasen og det gjøres mulig ved deling og innspill.

C) Gjennomføringsfasen

I denne fasen arbeider elevene med å ferdigstille læringsresultatet sitt. Elevene anvender den kompetansen (kunnskap, ferdigheter og forståelse) de har tilegnet seg i researchfasen. Også i denne fasen er tilbakemeldingene fra deg og medelever viktig (VfL).

D) Presentasjonsfasen

I den siste fasen skal læringsresultatene vises fram. Her forklarer de hvordan de har jobbet med læringsmålene og hva de har lært underveis i læringsprosessen ved å presentere læringsresultatene for medelever og andre.

Hvordan lykkes?

Hvordan kan du som lærer lykkes med å ta i bruk pedagogisk entreprenørskap? Her er noen suksessfaktorer som kan hjelpe deg. Ved å ta i bruk de ulike suksessfaktorene med jevne mellomrom, vil elevene få utviklet alle kompetanseområdene. Disse suksessfaktorene er viktige pedagogiske aspekter ved pedagogisk entreprenørskap.

Prosessorientert læringskultur

Pedagogisk entreprenørskap bygger på en prosessorientert læringskultur hvor utgangspunktet er elevenes evner, interesser og ferdighetsnivå. Samtalen er viktig, og læringen konstrueres i dialog med andre. Elevene er aktivt deltakende, og du som lærer organiserer, veileder, stimulerer og formidler.

I stedet for å styre læringen, er din oppgave som lærer å fasilitere, å legge til rette for, læring. Her gjelder det å finne balansen mellom å drive prosessen framover og ta et steg tilbake og la elevene lære av sine egne feil.

Relevans, trivsel og elevmedvirkning

Det er tre faktorer som preger didaktikken i entreprenøriell undervisning og læring.

  • aktivitet – her er det snakk om aktivitet i å utføre og i form av å initiere og utvikle. Det er viktig at aktivitetene oppleves som relevante for elevene. Det gjøres ved at en tar utgangspunkt i noe som er gjenkjennelig for elevene ut fra erfaringer og eksisterende kunnskap.
  • autentisitet – det betyr at man forankrer læringsaktiviteten til elevenes virkelighet og gjennom det gir elevene mulighet til relevant erfaring.
  • god atmosfære i læringsmiljøet – det er et læringsmiljø hvor elevene og læreren har tillit til hverandre. Du som lærer gir rom for å feile og “ser” den enkelte elev.

Bruk av ressurser utenfor skolen

For at læring skal være relevant og virkelighetsnært, må elevene bli involvert og læreprosessene knyttes til “det virkelige liv” i alle fag. Det er derfor naturlig at en involverer personer og instanser utenfor skolen.

Tverrfaglighet og dybdelæring

Det er viktig for læringsarbeidet at vi arbeider på tvers av faggrenser. Tverrfaglighet gir grunnlag for en bedre forståelse av sammenhengen mellom fag for elevene og gir grunnlag for dybdelæring. En godt start her kan være å ta utgangspunkt de tre tverrfaglige temaene i de nye læreplanene.

Læring i en sosiokulturell kontekst

Siden samarbeid og kommunikasjon er sentrale suksessfaktorer i pedagogisk entreprenørskap, er det naturlig at læringsarbeidet foregår i en sosiokulturell kontekst, både i og utenfor klasserommet.

Kreativitet og utforskende arbeidsmetoder

Et av målene med pedagogisk entreprenørskap er å utvikle elevenes evner til å tenke nytt, kunne se muligheter og prøve ut nye løsninger. Det er derfor viktig at elevene får mulighet til å bruke sin kreativitet og utforskertrang i læringen. Dette gjøres ved å bruke kreative metoder for ideutvikling og ved å legge til rette for utforskende arbeidsmetoder.

Å skape egne læringsresultater

Elevenes kompetanse er i fokus i pedagogisk entreprenørskap. Det vil si hva elevene skal sitte igjen med av kunnskap, ferdigheter og forståelse etter arbeid med læringsmålene sine. Disse kompetansene ender opp i et læringsresultat – verdiskaping – et produkt. Dette læringsresultatet bør presenteres for andre og gjerne kunne brukes og være til nytte for andre.

Fokus på underveisvurdering (formativ vurdering) – VfL

Læringsprosessen fram til ferdig resultat er vel så viktig som selve læringsresultatet. Derfor er den formative vurderingen underveis (Vurdering for Læring – VfL) viktig. Det gjelder både egenvurdering, medelevvurdering og dine tilbakemeldinger.

Bevisstgjøring av bruk og utvikling av entreprenørielle kompetanser

Læringsmålene i fagene står sentralt, og i pedagogisk entreprenørskap benyttes de entreprenørielle kompetansene for å nå disse. Derfor er det viktig at du legger til rette for å bevisstgjøre elevene på verdien av å bruke disse kompetansene for å nå sosiale og faglige resultater. Denne bevisstgjøringen gjør det lettere for elevene å bruke disse kompetansene i hverdagen, og de vil trenge dem i fremtiden.

Kilder

Ask, A.S. og Ødegård, I.K.R. (red.) (2014). Entreprenørskap i skole og utdanning. Aktiv, praktisk og meningsfull læring. Kristiansand: Portal Forlag.

Falk-Lundquist m.fl., (2011). Entreprenöriell pedagogik i skolan - drivkrafter för lärare och elever. Umeå: Länstyrelsen Västerbotten

Johansen, V., Skålholt, A. og Schanke, T. (2008). Entreprenørskapsopplæring og elevenes læringsutbytte. (Østlandsforskning Rapport nr. 8, 2008). Lillehammer: Østlandsforskning.

Rønning, W., Hodgson, J. og Tomlinson, P. (2013). Å se og bli sett.
Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen av Ny Giv.
Sluttrapport. Bodø: Nordlandsforskning

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2009). Elevenes opplevelse av skolen: sentrale
sammenhenger og utvikling med alder. Spesialpedagogikk 74(8), 36-47.

Teigen, I., Markussen, O. og Meldal, A. (2013). Pedagogisk entreprenørskap i videregående skoler – lærernes fortolkninger i Norge, Sverige og på Island. Master. Universitetet i Nordland.

Ødegård, I.K. og Nøvik, T.V. (2019). Pedagogisk entreprenørskap. Kreativitet,
livsmestring og dybdelæring i skolen.
Oslo: Cappelen Damm Akademiske.

Sist oppdatert 29.05.2020
Skrevet av Jan-Arve Overland og Caroline Nesbø Baker

Læringsressurser

Entreprenørskap