Lærende tankesett

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Berit Roald

Forskning viser at elever som får gode skoleresultater, ofte tenker på en bestemt måte. Når disse elevene gjør feil, eller møter nye og vanskelige utfordringer, gir de ikke opp, men tenker at dette er noe de kan få til. De må bare arbeide hardere, skaffe hjelp hvis de står fast eller finne riktig strategi for å løse akkurat denne utfordringen. Denne måten å tenke på kalles et lærende tankesett.

Elever med et lærende tankesett tenker at intelligens, talent og evner ikke er noe man er født med, men noe som skal utvikles gjennom skolegangen. Hvis det er noe de ikke forstår eller får til, har de tro på at de kan klare det i framtiden. Hvis de får kritiske tilbakemeldinger, forsøker de å lære av tilbakemeldingene. De er opptatt av egen framgang, ikke de andre elevenes resultater.

Det motsatte av et lærende tankesett er et låst tankesett. Elever med et låst tankesett tenker at evner og talent skyldes medfødte egenskaper, og at det er medfødte evner og talenter som avgjør om de lykkes eller ikke.

Det er ikke slik at vi enten har et lærende eller et låst tankesett. Som oftest har vi et mer lærende tankesett i noen situasjoner, mens vi i andre situasjoner kan ha et låst tankesett. Mange kan for eksempel ha et lærende tankesett når de trener fotball eller øver på å spille et instrument de er glade i, mens de har et låst tankesett når det gjelder enkelte skolefag de synes er spesielt vanskelige. Tankesett er heller ikke noe elevene selv bestemmer seg for å ha i en eller annen grad. Mye tyder på at tankesett er et resultat av hvilke tilbakemeldinger barn og unge får, bevisst og ubevisst. Både familien og skolen er viktige arenaer som former tankesettet.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-ND

Bilde: Bengt Lennartsson

Læren har en viktig rolle i å bygge en klassekultur som støtter opp under et lærende tankesett og elevenes tro på egne muligheter til å lære. Et læringsmiljø der det er trygt å stille spørsmål og gjøre feil, der elevene forstår betydningen av å streve, prøve ut nye læringsstrategier og arbeide med utfordrende oppgaver, vil gi elevene økt motivasjon og bedre resultater.

Læreren fremmer et lærende tankesett gjennom å legge vekt på forståelse av lærestoffet og ved å oppfordre elevene til å forklare hvordan de tenker, uavhengig av om de har kommet fram til riktig svar. Læreren vil også fremme et lærende tankesett gjennom å gi tilbakemeldinger som styrker elevenes forståelse av lærestoffet, og som gir tilbakemelding på læringsprosessen og elevenes trinnvise framgang mot læringsmål. Eksempler på prosessbasert ros er: “Dette er litt av en forbedring” og “Du jobber så målrettet med dette”, mens eksempler på personbasert ros (som fremmer et låst tankesett) kan være “Du er skikkelig smart” og “Dette er du god til”.

I klassen kan det være enkelte elever som lett gir opp når de møter nye utfordringer. Disse elevene har et spesielt stort behov for oppfølging fra læreren. Ved å uttrykke positive forventninger til elevene, gi dem gode mestringsstrategier, hjelp til å ta imot tilbakemeldinger og støtte til å si ja til nye utfordringer kan læreren i stor grad øke læringsutbyttet for disse elevene.

Carol Dweck oppdaget at enkelte – både foreldre og lærere – forfekter det hun kaller et falskt lærende tankesett, som stammer fra en overforenkling av innholdet i teorien. Dersom vi gir ungdom inntrykk av at de kan klare alt de vil, bare de har god nok innsats, vil det være et eksempel på et falskt tankesett. Det kan skape et inntrykk av at det er elevenes egen feil, hvis de ikke klarer det de prøver på. I realiteten var det strategien de hadde valgt, eller hjelpen de fikk, det var noe galt med. Å rose innsats uten å relatere det til læring er også et eksempel på et falskt lærende tankesett. Videre er det viktig å unngå å klandre elevene for tankesettet deres, eller å framstille det som at elevene selv velger tankesett. Det er også en overforenkling av teorien.

Flere studier har vist at det er mulig å styrke elevens tro på egne muligheter for å lære og gi dem et mer lærende tankesett. Det nettbaserte undervisningsprogrammet U-say (usay.nettopuis.live) bygger på denne forskningen. Her får elever et innblikk i hva som skjer i hjernen når de lærer.

Dette programmet er utviklet av Universitet i Stavanger og Oslo, Stanford, Texas University og Rogaland fylkeskommune med støtte fra Norges Forskningsråd. Det består av to 30 minutters leksjoner med oppgaver som skal gjennomføres med fire ukers mellomrom.

• Første leksjon forklarer hvordan hjernen fungerer, og hvorfor ungdomstida er en spesielt gunstig periode for å øke hjernekapasiteten.
  

• Andre leksjon belyser hva et lærende tankesett er, og hvordan andre har brukt det. Undervisningsprogrammet har blitt testet ut på tusenvis av elever. Det har hjulpet mange elever til å få mer tro på egne muligheter til å lære, og til å oppleve mindre press og stress i skolearbeidet.

I lærerveiledningen til undervisningsprogrammet finner vi også konkrete forskningsbaserte forslag til hvordan vi kan jobbe med lærende tankesett i klasserommet og mellom leksjonene.