Ulike typer dokumenter
Når vi snakker om dokumentstudier brukes begrepet dokument i en ganske vid betydning. Det omfatter blant annet:
- bøker av alle slag
- internettsider
- aviser
- TV-programmer
- historiske kilder: brev, kirkebøker, muntlige fortellinger, lyd- og bildeopptak
- offentlige dokumenter, for eksempel stortingsmeldinger og referater fra stortingsdebatter
Dokumenter kan enten brukes i kombinasjon med andre innsamlingsmetoder, eller som eneste kilder. Det avgjørende er at dokumentene kan gi dere svaret på det dere vil undersøke.
Kvantitativ og kvalitativ dokumentanalyse
Dokumenter kan analyseres både kvalitativt og kvantitativt. Kvantitative analyser av dokumenter innebærer at vi teller en egenskap ved dokumentene, for eksempel forekomsten av bestemte ord, eller hvor ofte dokumentet blir brukt som kilde i avisartikler. Kvalitative analyser handler om at forskeren tolker meningsinnholdet i det som blir sagt eller skrevet.
Ved dokumentanalyse er det viktig at vi har et bevisst forhold til
- hvem som har skrevet eller produsert dokumentet
- hvem mottageren er ment å være
- hva som er formålet med dokumentet
Disse forholdene har betydning for hvordan materialet bør leses og hvordan det kan brukes for å belyse problemstillingen.
Internett er blitt en utømmelig kilde til alle slags typer dokumenter. Både aviser og TV-kanaler legger ut mye av stoffet de produserer på nettet, og dere kan finne svært mange offentlige dokumenter via hjemmesidene til kommuner, fylker, departementer og så videre.
Tips!
Nasjonalbibliotekets søketjeneste NB N-gram gir deg muligheten til å finne og sammenligne ordfrekvenser, for eksempel når og hvor ofte ord forekommer i bøker og aviser i et historisk perspektiv.
NB N-gram er foreløpig kun en betaversjon som dekker tidsrommet 1810 til september 2013.
Søk for eksempel på ord som
- lønnsoppgjør
- regjeringskrise
- feminist
- barnehage
- cupfinale
- askefast