Observasjon, intervju eller spørreundersøkelse?

I kommunikasjon og kultur 3 skal du planlegge, gjennomføre og presentere et selvvalgt faglig emne. Hvis du for eksempel har valgt å utforske et bestemt kulturuttrykk, slik som bunaden, kan det være interessant undersøke hvordan ulike mennesker tolker eller bruker dette kulturuttrykket. Dette kan du gjøre gjennom observasjon, intervjuer eller spørreundersøkelser.

Vi skiller mellom kvalitative og kvantitative undersøkelsesmetoder. Begge tilnærmingene er gode måter å hente inn informasjon på, men du må vurdere hvilken som er best egnet til problemstillingen din. Velger du kvalitative metoder, snakker du ikke med så mange informanter, men du går i dybden når du undersøker fenomenet. Denne metoden egner seg når du vil ha en mer helhetlig forståelse av et fenomen.

Velger du kvantitative metoder, som for eksempel spørreundersøkelser på nett, kan du få data fra svært mange informanter, men du går ikke i dybden. Denne metoden egner seg til å utforske hvor utbredt et fenomen er. Du kan også gjøre det som kalles metodetriangulering og bruke både kvalitative og kvantitative undersøkelsesmetoder. Da kan du både få en dybdeforståelse av hva et fenomen handler om, og få svar på hvor utbredt det er.

Tre vanlige undersøkelsesmetoder som egner seg til å utforske kultur og kommunikasjon, er de som er nevnt allerede, nemlig observasjon, intervju og spørreundersøkelse.

Observasjon

For å forstå kulturelle fenomener kan det være viktig å se dem i den konteksten de oppstår og utfolder seg i. Da er observasjon en god metode, og dette er en måte å tilnærme seg det å forstå kultur på som antropologer har brukt lenge. Du får noen tips fra antropologifaget om hvordan du kan bruke en slik undersøkelsesmetode, i artikkelen "Deltakende observasjon – ulike grader av deltakelse".

Intervju

Noen problemstillinger handler om hvordan folk tenker om, tolker eller forstår et fenomen. Da kan ulike typer intervjuer være en god metode. Du kan lese om ulike typer intervjuer i artikkelen "Kvalitative intervjuundersøkelser" og artikkelen "Fokusgrupper og fokusgruppeintervjuer".

Spørreskjemaer

Når du skal nå ut til flere informanter med de samme spørsmålene, er spørreskjemaundersøkelser et nyttig verktøy. Du får mange gode tips til hvordan du kan utforme et spørreskjema i artikkelen om spørreskjema.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: NTB scanpix, Shutterstock

Når du har valgt forskningsmetode, må du tenke litt over hvem du skal gå til for å få svar på problemstillingen din. Disse blir kalt informanter. I artikkelen om valg av informanter får du mange gode tips om utvalg av informanter, uansett om du gjør en kvalitativ eller kvantitativ undersøkelse.

Uansett om du velger kvalitative eller kvantitative metoder, vil du sitte igjen med et datamateriale, enten det er notater fra observasjon, lydopptak av intervju eller svar fra en spørreundersøkelse. For å bruke dette materialet til å svare på problemstillingen din bør du bearbeide det for å se etter mønstre eller tendenser. Du får tips til hvordan du kan bearbeide ulike typer innsamlede data i artikkelen "Bearbeiding av datamaterialet".