Norskehavet
Også i Norskehavet har de fleste feltene sandsteinsreservoarer i roterte forkastningsblokker. Reservoarene finnes stort sett i Tilje-, Ile- og Garnformasjonene. Disse formasjonene ble avsatt i nedre og midtre jura, på eller rett utenfor en strandsone. Reservoarkvaliteten er god, men ikke så god som for feltene i Nordsjøen.
Produksjonen i Norskehavet startet på oljefeltet Draugen i 1993. Draugenfeltet ligger på 250 meters havdyp, og hovedreservoaret er sandstein avsatt i øvre jura rett utenfor strandsonen. Dette er en meget god reservoarformasjon som ligger på 1600 meters dyp. Draugenfeltet har benyttet 4D-seismikk regelmessig for å optimalisere utvinningen fra feltet.
Åsgard- og Kristinfeltene er gasskondensatfelt. Kristinfeltet har det høyeste reservoartrykket og den høyeste temperaturen på norsk sokkel. Trykket et 900 bar, og temperaturen er 170°C. Reservoarene på Åsgard- og Kristinfeltene ligger svært dypt; fra 4600 til 4850 meter.
Oljefeltene Norne og Heidrun har reservoarer som ligger på 2300 til 2850 meters dyp. Njordreservoaret er sandstein fra jura med mange forkastninger, og produksjonen har gått over fra olje til hovedsakelig gass.
Da Ormen Lange-feltet kom i produksjon i 2007, var dette det nest største gassfeltet på sokkelen etter Troll. Reservoaret på Ormen Lange består av sandsteiner fra paleocen (tertiær) og sen kritt. Disse sandsteinene er fanget i stratigrafiske feller (vifteformer) på 2700–2900 meters dyp.
Feltet ligger på snaut 900 meters dybde i en stor rasgrop i Mørebassenget. Før man kunne starte arbeidet med produksjon på feltet, måtte det gjøres grundige undersøkelser for å finne ut om rasgropa var trygg for bygging av installasjoner. Det har den vist seg å være.
Gassfeltet Aasta Hansteen ble funnet i 1997 på 1270 meters havdyp. Reservoaret er sandstein fra kritt på ca 3000 meters dyp. Reservoarkvaliteten er god. Produksjonen fra Aasta Hansteen skal starte i 2018.
