Fiskefilet
Innledning
Fiskefilet er kjøttsidene skåret fra ryggbeinet ved parallelle snitt.
Hvor mye som skjæres vekk, varierer etter type filet. I Norge har vi fire typer "standardfilter". Filettypene kan være med eller uten skinn, med eller uten tykkfiskbein og med eller uten buklapper. Vi skal se nærmere på filet type C, reinskåret filet, og filet type D, beinfri filet.
Ved god utnyttelse av sløyd hodekappet råstoff er omtrent halvparten skåret bort. Disse kuttene kan fordele seg slik:
- avskjær 23,3 prosent
- ørebein kutt 8 prosent
- kutt ved renskjæring 8,5 prosent
- skinn 6,5 prosent
- svinn 3,6 prosent
Spørsmål
Hva er disse prosentene regnet av? (Hva er 100 prosent her?)
Svar
Dersom vi legger sammen alle prosentene på det som blir skåret bort, får vi 49,9 prosent. Siden omtrent halvparten blir skåret bort, betyr det at prosentene er regnet av vekta av sløyd og hodekappet fisk før noe mer er skåret bort.
Avskjær og kutt blir i stor grad brukt som råstoff til fiskefarse eller dyrefor. Ved skjæring av filet er det viktig å ha fokus på utbytte. Jo mer som går til kutt og avskjær, jo lavere blir utbyttet, og bedriften vi ha lavere inntjening.
Oppgave 1
a) Vekta av helt skinn- og benfri fiskefilet er cirka 40 prosent av sløyd og hodekappet fisk. Hvor mye skinn- og beinfri filet kan vi få av ei torskekvote på 63 730 kg rund fisk? Fra teorisida om fiskekvoter har vi lært at vi mister vekt tilsvarende en vekstfaktor på ved sløying og hodekapping.
Tips 1
Regn først ut hva vekta av sløyd og hodekappet fisk er ved å bruke vekstfaktoren. Finn deretter vekstfaktoren når vekta av den ferdige fileten er 40 prosent av sløyd og hodekappet fisk.
Tips 2
Når det er igjen 40 prosent, betyr det at 60 prosent er kappet bort. Finn vekstfaktoren ved en reduksjon på 60 prosent.
Løsningsforslag
Det er mange måter å regne dette på. Vi begynner med å regne ut hvor mye sløyd og hodekappet fisk vi har.
Så må vi finne vekstfaktoren ved nye 60 prosent vektreduksjon (se tips 2).
Mengden ferdig filet blir
b) Forklar hvorfor det ferdige produktet er 26,7 prosent av rund vekt.
Løsningsforslag
Alternativ 1
For å finne hvor mange prosent 16 995 kg er av 63 730 kg setter vi opp forholdet mellom dem og multipliserer med 100 for å få det i prosent.
For å finne 40 prosent av 42 486 kg sløyd fisk gjør vi slik:
Alternativ 2
I utregninga i a) multipliserte vi først med brøken
En vekstfaktor på 0,267 betyr at det er igjen 26,7 prosent av vekta.
c) Vis hvordan du kan bruke den totale vekstfaktoren på 0,267 (se alternativ 2 i løsninga over) til å regne deg fra vekta av ferdig filet tilbake til rund vekt.
Løsningsforslag
Vanligvis når vi bruker vekstfaktoren, multipliserer vi med den. Når vi skal gå baklengs, må vi gjøre det motsatte, nemlig å dele med vekstfaktoren. Vi får
På grunn av avrunding får vi ikke helt nøyaktig det tallet vi startet med, som var 63 730 kg.
d) Hvor mange prosent reduseres vekta totalt med fra rund vekt til ferdig filet?
Løsningsforslag
Den enkleste måten å gjøre det på er å bruke at vi vet at den ferdige fileten er 26,7 prosent av rund vekt. Resten er kappet bort og må derfor utgjøre
e) I stedet for å dele på vekstfaktoren slik vi gjør i oppgave c), kan vi multiplisere med omregningsfaktoren når vi skal regne ut svaret. Hva blir omregningsfaktoren her?
Løsningsforslag
Omregningsfaktoren blir
Vi sjekker at svaret er riktig:
Viktig resultat
Utregninga i oppgave e) gir oss at
Vekstfaktor
Oppgave 2
a) Du har 600 kg C-filet. Hvor mye rund torsk tilsvarer dette når omregningsfaktoren er 3,16?
Løsningsforslag
Dette tilsvarer
b) Hvor mange prosent er utbyttet av denne fiskefileten når vi sammenlikner med rund vekt?
Løsningsforslag
Vi kan finne svaret ved å regne ut vekstfaktoren med regelen i rammen over.
Dette tilsvarer et utbytte på 31,6 prosent.
Alternativt kan vi regne ut hvor mange prosent 600 kg er av 1 896 kg.
Oppgave 3
Du skal skjære 600 kg torskefilet, filet type D, beinfri filet uten skinn og bein med filetfaktor (omregningsfaktor) på 3,50.
a) Hvor mye rund vekt av torsk trenger du?
Løsningsforslag
b) Hvor mange kilo sløyd og hodekappet torsk tilsvarer dette?
Løsningsforslag
Her kan vi velge om vi vil bruke at vekta reduseres med en vekstfaktor på
c) Hva er utbyttet av fileten sammenliknet med rund vekt?
Løsningsforslag
Vekstfaktoren er
Utbyttet er da 28,6 prosent.
d) Hva er utbyttet av fileten sammenliknet med sløyd og hodekappet torsk?
Løsningsforslag
Her har vi ikke en omregningsfaktor å gå ut fra. Da ser vi hvor mange prosent vekta av fileten er i forhold til vekta av sløyd og hodekappet fisk.
Utbyttet er
e) Båten du er på, har ei torskekvote på 42 486 kg sløyd hodekappet torsk. Dersom dette skal anvendes til D-filet, hvor mange kilo filet kan du forvente at det blir? Regn dette på to måter: 1) ved å bruke at utbyttet er 28,6 prosent og 2) ved å bruke omregningsfaktoren.
Løsningsforslag
Antall kilo filet med de to regnemetodene blir
1)
2)
f) Hvorfor blir det ikke helt det samme svaret med de to regnemåtene over? Hvilket svar er mest korrekt?
Svar
Det blir ikke samme svaret fordi utbytteprosenten er et avrundet tall. Derfor er også utregninga med omregningsfaktoren mest nøyaktig, men i praksis har ikke denne forskjellen så mye å bety. Hvor mange torsker er forskjellen mellom de to svarene?
Oppgave 4
I kassen på bildet er det 12,6 kg C-filet av torsk. Vi har følgende omregningsfaktorer:
- filetfaktoren (omregningsfaktoren mellom rund vekt og ferdig filet) er 3,2.
- omregningsfaktor mellom rund vekt og sløyd, hodekappet fisk er 1,5 for torsk.
a) Hva var opprinnelige rund vekt av fisken?
Løsningsforslag
Opprinnelig rund vekt var
b) Hva var vekta av sløyd og hodekappet fisk før den ble filetert?
Løsningsforslag
Vekta av sløyd og hodekappet fisk var
c) Forklar hvordan du kan regne ut svaret i b) uten å bruke tallet 40,3 for rund vekt.
Løsningsforslag
Vi kan ta utgangspunkt i vekta av fileten og først bruke filetfaktoren på 3,2 slik vi brukte i oppgave a) og deretter den andre omregningsfaktoren slik vi gjorde i oppgave b):
d) Hva er filetutbyttet i forhold til rund vekt og i forhold til sløyd og hodekappet fisk?
Løsningsforslag
Her kan vi velge å bruke at vekstfaktoren er det motsatte av omregningsfaktoren som i oppgave 3 c). Alternativt kan vi bare regne ut hvor mange prosent filetvekta er av rund vekt og av vekta av sløyd og hodekappet fisk. Vi velger det siste.
Filetutbyttet i forhold til rund vekt er
Filetutbyttet i forhold til sløyd og hodekappet fisk er
NB! I disse utregningene har vi brukt alle desimalene på rund vekt og på vekta av sløyd og hodekappet fisk (men vi har ikke skrevet dem opp i regnestykket). Dersom du skriver det siste regnestykket rett inn på en kalkulator slik det står, vil svaret bli 46,8, som er litt upresist.
Relatert innhold
Nettside hos fiskeridir.no