Distribusjonsnett
For at både privatpersoner og næringslivet skal ha tilgang til elektrisk energi, er vi avhengig av at energiselskaper som for eksempel BKK og Lyse faktisk har mulighet til å forsyne oss med elkraft. Slike selskaper får konsesjon til å drive de lokale distribusjonsnettene, som overfører elektrisk energi fra det statlige sentralnettet, gjennom såkalte regionalnett og helt ut til sluttbrukerne.
Distribusjonsnettene er høyspente (11 kV eller 22 kV) fra transformatorstasjonen, som er koblet til regionalnettet og fram til de lokale nettstasjonene. Fra nettstasjonene og fram til sluttbrukerne (i industrien eller private) er distribusjonsnettene lavspente og overfører energi i spenninger på enten 230 V eller 400 V. De lavspente distribusjonsnettene kan bygges som luftlinjer, som var vanlig før, eller legges som jordkabler, som er standard i dag.
Det er i hovedsak tre ulike nettsystemer for lavspent energioverføring i Norge. Disse kalles også for fordelingssystemer eller nettsystemer:
Tradisjonelt har TN-nett vært særlig aktuelt for industrielle anlegg, men i dag blir det mer og mer aktuelt også for privatkunder. En av årsakene til dette er nok at vi opplever større og større behov for hjemmelading av elektriske biler, som kan utføres raskere og med større effekt på 400 V TN-nett. Dette gjør at det i dag er stort behov for å både bygge nye og oppgradere eksisterende lokale distribusjonsnett.
