Hopp til innhold

Fagartikkel

Varmestyring i bolig

Hensikten med og bakgrunnen for varmestyring i en bolig er selvfølgelig å opprettholde en behagelig temperatur. Det finnes mange måter å gjøre dette på.

LK20LK06
Mann som sitter i en vinduskarm med fargerike ullsokker og en kopp med varmt drikke. Foto.

Termostat

Det mest brukte i dag er termostat. Termostaten regulerer varmen etter behovet i det aktuelle rommet.

Mer informasjon om termostat.

Reguleringsvender

Treveis reguleringsvender. Foto.

Treveis reguleringsvender.

Videre har vi reguleringsvendere. Denne typen styring er nok ikke den mest brukte i dag, men vi kan ofte komme borti den i eldre installasjoner.

Man bruker reguleringsvendere for å styre varmekabler, reflektorovner og varmtvannsberedere. Det forutsetter at alle disse komponentene har to elementer. Det finnes også andre reguleringsvendere, som for eksempel styrer platene på en komfyr.

Reguleringsvenderen er bygd slik at den legger varmeelementene i et visst mønster i de forskjellige trinn. Reguleringsvenderen har 4 trinn (0, 1, 2 og 3). I trinn 0 utvikles ingen effekt, i trinn 1 liten effekt, i trinn 2 større effekt og i trinn 3 størst effekt. Dette bestemmes av hvordan elementene i reguleringsvenderen er lagt.

Reguleringsvenderens oppbygning

Reguleringsvender nr. 9

Nr. 9 brukes til å styre varme der varmekilden består av to like elementer. I reguleringsvender nr. 9 legges elementene slik:

Skjema for reguleringsvender nr. 9. Skjema.
  • I trinn 1 ligger elementene i serie. Da utvikles det mest motstand, og effekten blir liten.
  • I trinn 2 ligger kun det ene elementet inne. Da utvikles det halvparten av motstanden, og effekten vil dobles.
  • I trinn 3 ligger elementene i parallell. Da utvikles minst motstand, og effekten vil igjen dobles. I dette trinnet har vi mest (full) effekt.

Reguleringsvender nr. 29

Nr. 29 brukes til å styre varme, der varmekilden består av to ulike elementer. I reguleringsvender nr. 29 legges elementene slik:

Skjema for reguleringsvender nr. 29. Skjema.
  • I trinn 1 ligger det minste elementet inne (størst motstand og minst effekt). Da utvikles det mest motstand, og effekten blir liten.
  • I trinn 2 ligger det andre elementet inne. Da utvikles det mindre motstanden, og effekten vil øke.
  • I trinn 3 ligger elementene i parallell. Da utvikles minst motstand, og effekten vil igjen øke. I dette trinnet har vi mest (full) effekt.

Av/på-bryter

Av/på-bryter kan brukes for varme, men er også en type styring som ikke er mye brukt i dag. Grunnen er at denne metoden ikke kan styre varmen i mer enn to trinn («ingenting» og «full guffe»). Dette er veldig dårlig for økonomien, miljøet og inneklimaet.

Stjerne/trekant-styring

Stjerne/trekant-styring kan brukes, men er ikke mye brukt i bolig (kan brukes til snøsmelteanlegg). Dette styringssystemet forutsetter at varmekilden er trefaset, noe som ikke er vanlig i boliger.

Andre styringer

En termostat med forskjellige eksterne sensorer, som til (ute)luft, frost og nedbør, brukes ofte i snøsmelteanlegg. Vi omtaler det ikke her, siden dette er stoff på vg2.

I tillegg finnes det mange styringssystemer som blant annet styres av mobiltelefon, PC og så videre. Dette er omtalt nærmere i læringsoppdrag enøk.

Sist oppdatert 05.12.2018
Skrevet av Steinar Olsen

Læringsressurser

Varme og varmestyring