Å utnytte solenergien
I dag utnytter vi i hovedsak energien fra sola på to måter: ved å omforme energien til varme ved hjelp av solfangere eller til elektrisk energi ved hjelp av solceller.
Hvis 1 prosent av jordas ørkenområder hadde vært dekt av solcellepaneler, ville det i seg selv vært nok til å produsere energi til hele jordas befolkning. Teknologien, den praktiske gjennomføringen og kostnadene per panel setter dessverre en stopper for å gjennomføre noe slikt.
Passiv bruk av solenergi har blitt utnyttet av mennesker helt siden man begynte å bygge hus. Det er vanlig å bygge et hus vendt mot sør slik at man kan utnytte varmen og lyset som kommer fra sola. Slik sparer man strøm.
Glass slipper gjennom kortbølget stråling, og møblene inne i huset kan absorbere denne energien for så å sende ut langbølget stråling som gir varme til huset. Dette fungerer på samme måte som et drivhus. Hvis man velger de riktige materialene, kan man utnytte denne varmen enda bedre.
Det er svært vanlig å bygge hus, leiligheter og andre bygninger med tanke på å utnytte solenergien best mulig. God isolasjon er også viktig for å spare energi. I dag planlegges de fleste solenergisystemene i nybygg, men det er også mulig å gjøre om et eldre hus til solhus.
Familien Bille i Danmark bodde lenge i et hus som ble oppvarmet av en stor oljebrenner. Dette var lite miljøvennlig, så de monterte fire flate solfangere på taket. Ved å gjøre dette skaffet de familien alt det varme vannet de trengte mellom mai og oktober. Selv på kalde vinterdager greide de å varme opp vannet til 55 grader.
Varmt vann fra solfangerne på hustaket renner gjennom et stort spiralformet rør og varmer opp vannet i tanken. Når det ikke er nok sol til at solfangerne fungerer, overtar oljebrenneren og sender varmt vann gjennom det lille spiralformede røret. Varmt vann som ikke blir brukt med det samme, kan lagres i flere dager i en isolert tank.
Denne enkle oppbygningen har redusert familiens forbruk av fyringsolje med 500 liter i året. Noen solhus har både solfangere og solcellepaneler.
Fornybart: Solenergi er en fornybar energikilde. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Det økologiske fotavtrykket kommer i hovedsak ved produksjon av silisium til solcellene.
Miljøvennlig: Energien som produseres, er helt miljøvennlig og vil på sikt bidra til å motvirke global oppvarming og begrense uttømmingen av jordas lagerressurser.
Potensial i u-land: Mange u-land har god tilgang på sol. Her vil det være billigere å installere solceller enn å koble seg til et kraftnett.
Lett å vedlikeholde: Solfangere og solceller er enkle konstruksjoner som er holdbare og lette å vedlikeholde.
Usynlig: Man kan plassere solceller nesten over alt: på tak, vegger, vinduer, biler, kalkulatorer og så videre. De behøver ikke ta like stor plass som en vindpark eller et vannmagasin. Dessuten kan de være «usynlige», slik som på operahuset i Oslo.
Stort potensial: Sola skinner over alt. Alle steder har potensial for solenergi, selv om noen steder har mer enn andre.
Lav effekt: Dagens solcellepaneler har en virkningsgrad på ca. 20 prosent, det vil si at de klarer å omdanne 20 prosent av all energien som er i sollyset, til elektrisk energi. De siste årene har virkningsgraden økt for hvert år etter som teknologien har blitt bedre. Spesielt gjøres det store kvantesprang innen nanoteknologi, som med sikkerhet vil kunne bidra til å øke effektiviteten. Hvis du vil, kan du lese artikkelen om virkningsgrad.
Dyrt: En annen ulempe med solcellepaneler er at de koster mye å lage i forhold til mengden elektrisitet de produserer. Derfor vil solcellepaneler bare være økonomisk lønnsomt i områder med jevn tilgang på sol. Land som Norge egner seg ikke spesielt godt, men siden prisen på solceller stadig synker og i dag ligger på bare ca. 3 kroner per watt, er det flere og flere som velger denne energiformen her også.
Forurensende produksjon: Produksjon og utvinning av silisium er en krevende og forurensende prosess.