Potensialet for vannkraft i verden
Potensialet for vannkraft er størst i Asia, Latin-Amerika og Nord-Amerika, kontinentene hvor energibehovet øker mest. Modernisering og utvidelse av eksisterende anlegg er mulig i mange i-land. Anlegg kan tilpasses ulike behov og forhold i området og utnyttes i prosjekter av ulik størrelse og form.
Økonomisk vannkraftpotensial
Mens det teoretiske vannkraftpotensialet i verden er på 15 800 TWh, viser siste (og beste) tilgjengelige statistikk i World Atlas & Industry Guide fra The International Journal on Hydropower and Dams at verden har et økonomisk vannkraftpotensial på 9 624 TWh. Foreløpig, per 2020, er det bygget ut omtrent 4 400 TWh.
Potensialet for vannkraft i Norge
Norges totale teoretiske vannkraftpotensial er over 600 TWh hvis vi hadde utnyttet hvert eneste lille vannfall til kraftproduksjon (NVE, 2020). Det er naturligvis ikke praktisk mulig, i tillegg til at det ville blitt møtt med reaksjoner og fått miljøkonsekvenser.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår et teknisk-økonomisk potensial for vannkraft i Norge på 216 TWh. Dette er et potensial hvor både tekniske aspekter og lønnsomhet er tatt i betraktning. Av dette er omtrent 64 prosent (ca. 138 TWh) allerede bygget ut eller under utbygging og 23 prosent (ca. 50 TWh) varig vernet mot kraftutbygging. En stor del av de resterende 13 prosent (ca. 28 TWh) er det i prinsippet mulig å bygge ut, men det vil ikke nødvendigvis bli gitt tillatelse. Det må avgjøres gjennom konsesjonsbehandling av søknad, hvor særlig miljøvirkninger vil veie tungt.
Opprustning og utvidelse av gamle vannkraftverk
Noe av potensialet for mer kraft kan hentes ut ved opprustning og utvidelse av gamle kraftverk. NVE jobber med å ha oversikt over potensialet for opprustning og utvidelse (O/U) av vannkraftverk til enhver tid.
Noen ordforklaringer basert på NVEs faktaark om O/U (Henriksen et al., 2020, s. 2):
Opprustning og utvidelse av vannkraftverk dekker tiltak som modernisering, effektivisering, oppgradering og ombygging.
Opprustning er tiltak for å effektivisere kraftverket og redusere energitapet i vannveien.
Utvidelser er tiltak som utnytter mer vann, eller utnytter fallhøyden bedre. Dette kan gjøres ved å overføre nye nedbørsfelter til eksisterende magasiner, øke fallhøyden eller redusere flomtapene.
Vannkraft i Norge
Vår viktigste energikilde
Norge har det ideelle naturlandskap for vannkraft: store nedbørsmengder, store høydeforskjeller i landskapet og mange og store innsjøer. Derfor er også vannkraft den viktigste energikilden i Norge i dag. Den dekker omtrent 95 prosent av elektrisitetsbehovet vårt, noe som tilsvarer hele 60 prosent av vårt totale energibehov. Uten vannkraft kunne vi ikke eksportert like mye petroleum som vi gjør i dag.
Europas fornybare batteri
Det er omtrent 4 000 vassdrag i Norge i dag, hvorav 25–30 prosent er utnyttet til kraftformål. Vi liker å si at vi er Europas fornybare batteri, fordi vi kan lagre store mengder energi som vann i magasinene. Dette kan brukes når man skulle ha behov for det, og er lett å "lade opp" igjen ved naturlig tilsig. Det som er litt spesielt med Norge, er at vi ofte bygger magasinene langt unna selve kraftstasjonen, for så å overføre vann fra magasinet fram til kraftstasjonen gjennom tunneler eller rør. Dette gjør at vi kan plassere magasinet der hvor det er mest gunstig, og kraftverket der det er stor høydeforskjell.
Kraftutbygging og -produksjon
Den norske kraftutbyggingen har vært mest omfattende i Sør-Norge, hvor behovet også har vært størst. Norge har til sammen 18 innsjøer med et areal som er større enn 50 kvadratkilometer; hele 13 av disse blir brukt som reguleringsmagasiner. Av våre ti høyeste fosser er sju utbygd. Det er 50 TWh som er vernet mot kraftutbygging, og 28 TWh er ikke tatt i bruk. En TWh er en milliard kWh.
Det er verdt å merke seg at 90 prosent av kraftproduksjonen er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt eid. Kun ti prosent er privat. Et eksempel på en privat bedrift er Hydro. Den største kraftprodusenten er staten ved selskapet Statkraft.
Dersom du ønsker å vite mer om vannkraftpotensialet i Norge, kan du lese om vannkraft på NVE.
Fordeler med vannkraft
Energien som produseres, er for det første helt miljøvennlig og vil på sikt bidra til å motvirke global oppvarming og begrense uttømmingen av jordas lagerressurser.
Gjennom regulering av vassdrag kan vannkraft også være med på å redusere vår sårbarhet for tørke og flom.
Av alle teknikker for kraftproduksjon har vannkraft den høyeste virkningsgraden, den lengste levetiden og blant de laveste klimagassutslippene.
Ulemper med vannkraft
I hovedsak kommer det økologiske fotavtrykket til vannkraft som en engangseffekt ved utbyggingen, men denne kan også føre til store naturinngrep som kan skade det biologiske mangfoldet, og virke sjenerende. Et eksempel er fisk, som får problemer fordi dyrene den lever av, sliter med å tilpasse seg forandringer i miljøet. Disse forandringene kommer av at vannmengden i regulerte elver og reservoarer kan variere kraftig. Utbygging er mye omdiskutert i Norge, og det er ofte interessekonflikter knyttet til fisk, spesielt laks. For å unngå skader i størst mulig grad er det viktig at vi har en minstevannføring som sikrer nok vann, og restriksjoner på raske endringer i vannføringen, som kan føre til stranding.
Etter hvert som folketallet øker, og det blir større mangel på vann i verden, blir det viktigere å se vannkraft i forbindelse med matproduksjon, vannforsyning og industriproduksjon. Vannet må disponeres slik at det ikke bare tjener kraftproduksjon, men også matproduksjon og annen industri.
Økonomi kan være en utfordring på ulike stadier. Vannkraftverk er kapitalintensive, og utbygging innebærer derfor en stor økonomisk risiko. Problemet er størst for u-landene, med tanke på de store investeringene de må gjøre, og den lange tilbakebetalingstida. Usikre kraftpriser i framtida er også en økonomisk faktor som kan tale mot vannkraft.
Kilder
Henriksen, M. E., Østenby, A. M. & Skau, S. (2020). Hva er egentlig potensialet for opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk? (NVE Faktaark 6/2020). Norges vassdrags- og energidirektorat. https://publikasjoner.nve.no/faktaark/2020/faktaark2020_06.pdf
Norges vassdrags- og energidirektorat. (2020, 6. oktober). Hvor mye kraft kan vi få ved oppgradering og utvidelse av kraftverkene? https://nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/hvor-mye-kraft-kan-vi-fa-ved-oppgradering-og-utvidelse-av-kraftverkene/
UngEnergi. (2022, 24. februar). Hva er vannkraft. https://ungenergi.no/energikilder/hav-og-vannkraft/hva-er-vannkraft/