Stadig forbruksvekst?
Grafen viser at forbruket i Norge har økt jevnt fra 2000 til 2022. (Grensehandel og handel i utenlandske nettbutikker kommer i tillegg.) Når vi vet at mellom 60 og 80 % av miljøpåvirkningen vår kommer fra privat forbruk, må dette med i vurderingen hvis vi skal oppnå en bærekraftig utvikling. Selv om det kan være lett å skyve ansvaret over på myndigheter og politikere, er det mye vi kan gjøre selv: Vi bestemmer selv hva vi skal kjøpe (og kaste).
Bruttonasjonalprodukt – mål på velferd?
Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål på den totale verdien av det som produseres av varer og tjenester i et land. Hvis BNP per innbygger øker i en periode, sier vi at vi har økonomisk vekst og at verdiskapningen øker. For at dette skal kunne skje, må det kjøpes flere varer og tjenester – forbruket må øke.
Oppmerksomheten rundt bærekraftig utvikling har blitt større. Flere har stilt spørsmålstegn ved hvor bærekraftig det er hvis alle land i verden har et mål om økonomisk vekst, og gjerne økt økonomisk vekst. Det vil si at veksten i seg selv også skal øke.
Dette kjenner vi som ukontrollert vekst eller eksponentiell vekst. Er dette fysisk mulig?
Diskuter
Er det mulig å ha både bærekraftig utvikling og økt vekst?
Kilder
Bazilchuk, N. (2016, 21. februar). Slik påvirker forbruket ditt miljøet. For NTNU på forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/ntnu-miljogifter-partner/slik-pavirker-forbruket-ditt-miljoet/437293
Tønnessen-Krokan, B. (2019, 3. juli). Bærekraftig utvikling – et begrep som forplikter regjeringen. Dagsavisen, debatt. Hentet fra https://www.dagsavisen.no/debatt/berekraftig-utvikling-et-begrep-som-forplikter-regjeringen-1.1041908