Hopp til innhold

Fagstoff

Energieffektive løsninger

Å spare på strømmen er en god idé. Strømregningen blir lavere, og deler av den fornybare energien kan erstatte fossil energi i Europa. På denne måten kan Norge bidra til å redusere klimagassutslipp globalt.
Istapper som henger ned fra en takrenne over to vinduer. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Billig strøm har gitt høyt forbruk

I Norge har elektrisk energi vært billig i flere tiår. I tillegg kommer strømmen vi bruker, stort sett fra fornybar vannkraft. Vi har derfor ikke hatt noen stor motivasjon for å bruke mindre strøm, verken når det gjelder økonomi eller klima. Dette har bidratt til at strømforbruket i Norge har vært høyt sammenlignet med andre land. En husholdning i Norge bruker nesten dobbelt så mye strøm som en husholdning i Sverige.

Selv om høyere strømpris i mange deler av landet i 2022 førte til en nedgang i forbruket, har vi fortsatt et høyt strømforbruk i Norge, sammenlignet med andre land. Når det gjelder klima, må vi tenke på at Norge er del av et internasjonalt kraftmarked. Vår fornybare energi erstatter forurensende energi i utlandet. Å spare på strømmen er derfor smart, både for privatøkonomien og for å redusere klimagassutslipp.

Energiøkonomisering

Energiøkonomisering, også kalt enøk, betyr å bruke den energien man har til rådighet, på smartest mulig måte. Det kan handle om hvordan man bygger en bolig, valg av energikilder til oppvarming, valg av elektronikk og når på dagen det er lurt å lade elbilen.

Vi kan ikke fortsette å bruke den elektriske strømmen slik vi gjør i dag. Med et økende antall hjelpemidler som er avhengige av elektrisk energi, flere mennesker på jordkloden og alvorlige klimagassutslipp har vi ikke noe valg, vi må bli gode på energiøkonomisering.

To mennesker går gjennom en tunnel med LED-lamper.
Åpne bilde i et nytt vindu

Strøm kan brukes til det meste

Elektrisk energi er det vi kaller for høyverdig energi. Det betyr at energien i elektrisk strøm enkelt kan brukes til å utføre et arbeid, og dermed gjøres om til andre former for energi. Under ser du noen eksempler på arbeid som trenger elektrisk strøm. Kan du komme på flere?

  • drive motoren i en elbil
  • bruke kopimaskinen på skolen
  • drive et kjøleskap
  • drive elektrisk verktøy som drill og stikksag
En mann bruker en elektrisk drill til å bore i planker. Foto.

Det er ingen tvil om at listen vil bli lang om vi skulle føre opp alle apparatene og hjelpemidlene som trenger strøm. Det er enkelt å sette stikkontakten i veggen og bruke en panelovn til oppvarming, men er det energiøkonomisk smart?

Energikjeder

Energikjeder viser hvordan energi overføres fra én form til en annen. For hvert ledd vil vi ha et energitap, og etter hvert vil energiformen miste sin evne til å utføre arbeid.

Fra høyverdig til lavverdig energi

Vi kan dele ulike former for energi inn etter evnen de har til å utføre et arbeid. Energiformer som kan utføre flere typer arbeid, kalles høyverdig energi. Energiformer som ikke enkelt kan brukes til å utføre et arbeid, kalles lavverdig energi.

Energiformer

Eksempler på energiformer

Mulige bruksområder

Høyverdig energi

  • elektrisk energi
  • stillingsenergi
  • kjemisk energi
  • elektriske apparater, mekanisk arbeid
  • vannkraftverk, mekanisk arbeid
  • lys og oppvarming, batterier

Lavverdig energi

  • termisk energi (varme)
  • lydenergi
  • oppvarming
  • trykkendringer i væsker (ultralyd og ekkolodd)

Fra elektrisk energi til lyd og varme

Neonlys i ulike farger viser energi fra ulike kilder inn og ut av et stilisert hus. Foto.

Vi tar for oss en elektrisk drill. Drillen har enten et batteri som kan lades opp, eller den kobles direkte til stikkontakten. Strømmen får drillen til å fungere, og boret roterer. Den elektriske energien overføres i hovedsak til mekanisk arbeid, men også til varme og lyd.

For hver overgang blir energikvaliteten dårligere, energien mister evnen til å utføre andre typer arbeid. Lyd og varme er eksempler på det vi kaller lavverdig energi. Dette er energiformer som vanskelig kan brukes til å utføre arbeid.


CC BY-SASkrevet av Nina Mari Wagner.
Sist faglig oppdatert 21.11.2022

Læringsressurser

Bærekraftig utvikling