Stopp ved nødssituasjon
Vi bruker nødstopp for å avbryte prosesser når det oppstår fare for liv og helse. Det er derfor viktig at vi har mulighet til å kutte den elektriske kretsen hurtig.
Plassering av nødstopp-brytere
På litt større anlegg har vi flere nødstopp-brytere plassert på forskjellige steder. Det er nødstopp-brytere ved samtlige operatørposisjoner, på maskiner og i områder der det er naturlig at operatører og andre ansvarlige oppholder seg. Det er også viktig at bryterne er plassert slik at man ikke trykker dem inn ved et uhell. De må heller aldri dekkes til eller blokkeres.
Utforming av nødstopp-brytere
En nødstopp-bryter skal være en rød trykkbryter, slik vi ser på bildet ovenfor. Standarden vi ser her, blir brukt over hele verden.
Pilene som går i ring, viser at vi må vri bryteren for å sette den tilbake i normalposisjon etter at vi har trykt den inn. Disse pilene er ofte hvite.
Det skal også være tydelig merket at det er en nødstopp-bryter. Til dette bruker man gul merking rundt knappen og ved behov tilhørende skilt.
Den ene bryteren på bildet har lys i midten. Dette lyset kan brukes på forskjellige måter. Hvis området er dårlig opplyst, kan det kan lyse i normal tilstand for å vise hvor bryteren befinner seg, men det er ikke så vanlig. En mer utbredt praksis er at lyset blir tent når noen har aktivert nødstopp med denne bryteren. Det gjør det lettere for operatøren å se hvilken bryter som er aktivert. En annen praksis er at alle nødstopp-bryterne lyser når nødstopp er aktivert, men det finnes som regel egne røde lamper for dette. Det som er viktig å vite, er at nødstopp-sløyfa aldri går gjennom en lampe. Lys og varsler i forbindelse med nødstopp håndteres separat.
Nødstopp-sløyfer
Nødstopp-bryterne er koblet sammen i ei strømførende sløyfe, og alle bryterne er normalt stengt (NC). Det vil si at det går strøm gjennom dem når de står i normal posisjon. Når vi trykker på en av nødstopp-bryterne, åpner vi bryteren, slik at nødstopp-sløyfa blir brutt.
Krav om «hardwired» sløyfe
Det er krav om at sløyfa skal være «hardwired». Det vil si at den skal bestå av fysiske kabler og brytere, og ikke gå via noe som er styrt av programvare. En PLS kan med andre ord ikke være en del av selve sløyfa. PLS-en må derfor kobles på en fysisk nødstopp-bryter, slik at den oppfatter at nødstopp har blitt aktivert. Vi kan for eksempel koble den på en nødstopp-bryter som har en normalt åpen (NO) bryter, i tillegg til NC (som nødstopp-sløyfa går på).
Kontaktkonfigurasjoner for nødstopp-brytere
Bildet viser eksempler på ulike kontaktkonfigurasjoner for nødstopp-brytere. Vi bruker en 2-kontaktbryter i de enkle sløyfene som ikke krever mer enn to kontakter. Dersom en bryter skal kobles til flere sløyfer, samt kunne aktiveres og gi tilbakemelding til PLS, trenger vi en 4-kontaktbryter. Legg merke til at lampen er frittstående med egne terminaler. Den kan vi koble via en ledig bryter for å kunne angi status.
Hovedsløyfe for nødstopp
Denne sløyfa stopper alt av strømførende utstyr og maskiner. Den er tilkoblet omtrent alt og brukes i forbindelse med brann, oversvømmelse og andre kritiske forhold. Unntakene er utstyr som trengs i en nødssituasjon.
Andre sløyfer
Vi har også sløyfer som stenger ned deler av anlegget. Fire maskiner som jobber sammen i en prosess, kan for eksempel ha ei sløyfe, og to andre maskiner kan ha ei sløyfe. Disse to sløyfene kan også ha felles brytere som kutter begge sløyfene.
Det finnes ulike programvareløsninger som aktiverer nødstoppen, men da via en fysisk bryter på sløyfa. Eksempler på dette er PLS og trådløse styrepaneler.
Når sløyfa brytes
Når vi trykker på en nødstopp-bryter, blir én eller flere sløyfer brutt. Det er viktig at det da blir utløst en respons i form av lys og eventuelt lyd som fanger oppmerksomheten til de som befinner seg i nærheten. Operatøren er ansvarlig for å vite hva som har skjedd, og må eventuelt undersøke nærmere for å finne årsaken før anlegget settes i drift igjen.
Skjemasymboler
Halvsirkelen indikerer at dette er en nødstopp-bryter. Symbolet kan tegnes noe ulikt, avhengig av spesifikasjonene bryteren har. Hvis symbolet har et nøkkelhull, vil det for eksempel si at man må bruke nøkkel for å tilbakestille den. Det er viktig at du kan forskjellen på hvilekontakt (NC) og arbeidskontakt (NO).
Montering i motoranlegg
I et motoranlegg kobles nødstopp-bryteren i styrestrømmen, mellom hvilekontakten for det termiske motorvernet og stoppknappen. Denne nødstopp-bryteren monteres som regel på bryterpanelet, sammen med de andre bryterne. Den har vanligvis en form for beskyttelse for å unngå at noen trykker på den ved et uhell.
Mer avanserte nødstopp-systemer
Motor- og maskinsystemer kan ha avanserte løsninger knyttet til nødstopp. Når et anlegg har mange sensorer, avanserte maskiner som fungerer i flere akser (for eksempel CNC-maskiner), og eventuelt flere maskiner som jobber sammen i en prosess, kreves det også mer av et nødstopp-system. Da bruker man ofte nødstopp-releer (sikkerhetsreleer) og buss-systemer. Årsakene til dette er strenge krav til sikkerhet og kostbart utstyr som må håndteres med varsomhet for å unngå at deler blir ødelagt. Vi går ikke detaljert inn på dette på Vg1, men det kan være greit å kjenne til at det brukes.