Hopp til innhold

Fagstoff

Åpen installasjon – materiell og utstyr

Når du skal montere en åpen installasjon med lys og tilhørende lysstyring, trenger du i hovedsak dette utstyret.
Elektriker utfører åpen installasjon i kontorbygg. Foto.

Brytere/vendere

Vi bruker mest Elko-brytere i Norge. De har standard størrelse på bryter-modulene (innmaten) og kan brukes både som innfelt bryter i en skjult installasjon og «på vegg» i en åpen installasjon. Bryterne er tilpasset for å bli montert i veggboksar av typene Flexi 16 og 20 og dessuten i multibokser.

De ulike bryter-modulene ser veldig like ut, men er merket med symbol og typenummer på baksiden, noe som gjør dem enkle å kjenne igjen.

Koplingsboks

Standard koplingsboks med 6 skruterminaler for montering på vegg i åpen installasjon. Foto.
  • I en åpen installasjon bruker vi en koplingsboks når vi trenger å gjøre avgreininger. En koplingsboks består av en underdel og et lokk. Underdelen blir skrudd fast i veggen, og det er her vi gjør koplingene. Koplingsboksen er tilpasset montering inntil en list. Den blir plassert slik at den «opphøyde kanten» ligger inntil listen. Når du har lagt og koplet alle kablene, lager du utsparinger for kablene i lokket med en Elko-kniv eller en utsparingstang og skrur på lokket.

Stikkontakt

Standard dobbel stikkontakt med jord, for montering på vegg i en åpen installasjon. Foto.

  • Stikkontakter fins i mange ulike størrelser og utforminger. Vi skal ikke her gå inn på alle de ulike typene, men konsentrere oss om de som normalt blir brukt i en husinstallasjon.
  • Det fins stikkontakter uten jording. Disse er det ikke lenger lov til å installere etter de nye forskriftene. Det er viktig at du vet om at det finnes slike, men vi velger å se bort fra ujordete stikkontakter her.
  • De aller fleste stikkontaktene du kommer borti, vil se ut slik som på bildet. Dette er en dobbel stikkontakt med jording til installasjon på vegg. Det fins også en tilsvarende enkel stikkontakt med jording. Og vi har de samme typene utført til innfelling. Disse stikkontaktene er beregnet på maksimum 16 ampere strøm. Vi har også en stikkontakt som blir kalt «teknisk stikk», beregnet for komfyrkurs. Den er utformet litt annerledes, med en maksimumsstrøm på 25 ampere. Når vi skal plassere stikkontakter, må vi først diskutere med eier/bruker. Stikkontaktene blir plassert over gulvlister eller under taklister når det gjelder åpen installasjon på vegg.

Lyskilder

  • Bildet viser et enkelt «takbeslag». Dette består av selve takbeslaget (der du kopler til ledninger), en plastkuppel og lyskilden (lyspære). Det fins mange varianter av denne typen lys, og dette er en av dem. Både tilkopling og oppbygging er noenlunde lik for alle typene.

  • Montering: Dette lyset kan brukes både i skjult og i åpen installasjon. Når det skal brukes i åpen installasjon (som her), må vi kople til lyset før vi fester det i taket (eller på veggen). Tilkoplingen ligger i bakkant av lysholderen.
  • Lyskilden som blir brukt til denne typen, er LED-pære som er tilpasset sokkelen (standard E27). Dette forteller oss hvor stor sokkelen er. Denne sokkelen hørte til den gamle typen glødepærer, den ble faset ut i 2016, men sokkelen er fremdeles i bruk. Da vi monterte glødepærer, var vi opptatt av watt for å vite hvor mye lys de gav fra seg. Lysmengden fra en glødepære på 60 watt svarer til en LED-pære på om lag 8 watt. Nå oppgir vi lysstyrke i lumen (lm), der 60 watt tilsvarer 700–805 lumen.
  • Sjekk Lyspæreguiden for mer informasjon.
  • En lysrørarmatur er en lystype som er veldig mye brukt i vanlige husinstallasjoner. Som arbeidslys blir dette ofte brukt på kjøkken, både festet i taket og under overskap, og dessuten på bad, svært ofte som lys over speilet.
  • Lysrørarmaturer blir mest brukt i offentlige bygg som skoler, kontor og butikker.
  • En lysrørarmatur består av en drossel, én eller to tennere, lysrørholdere og lysrør.
  • En slik armatur kan brukes både i åpen og i skjult installasjon.
  • Som lyskilde i en lysrørarmatur blir det brukt lysstoffrør. Disse finnes i utallige varianter, der styrke, lengde, tykkelse og farge varierer.

Kabel

  • PR-kabel med 2 ledere og jording, til åpne installasjoner. Foto.
    Fargemerking av ledere i installasjoner skal være i samsvar med standarden NEK HD 308. PR-kabelen er den mest brukte kabelen i vanlige husinstallasjoner. Det er mange produsenter som lager PR-kabler. Denne kabelen er godkjent til bruk i alle områder vi kommer borti her på vg1. En kabel består av to (eller flere) strømførende ledere pluss jording. Lederne er massive. Jordlederen i en PR-kabel er blank (kobberfarget). PR-kabelen finnes i dimensjonene 1,5 mm², 2,5 mm² og 4 mm². Den kan ha to, tre eller fire ledere pluss jording. Fargekodene for strømførende ledere er brun og blå. Dette er kabelen som blir brukt i åpen installasjon. Se egen instruksjon for å åpne og å legge kabel.
  • PFSP er en annen type kabel som blir mye brukt i installasjoner. Bruksområdet for denne typen er først og fremst i industrien og som kabel i bakken. Opp til 4 mm² er den bygd opp som en PR-kabel. Over dette tverrsnittet er oppbyggingen annerledes. PFSP-kabler kan fås helt opp til 240 mm² (noe vi skal ta opp senere).

Festemateriell

  • Eksempel på skruar som kan brukes for å feste utstyr på ulike typer underlag. Foto

    Skruer fins i mange varianter. De skruene vi bruker til å feste utstyr/materiell til vegger eller tak med, heter treskruer. Den vanligste dimensjonen er 3,5 × 25. Når du skal velge skrue, må du ta hensyn til utstyret du skal feste. På bildet ser du tre ulike typer skruer: to treskruer til venstre og en maskinskrue til høyre. Treskruene blir brukt til å feste brytere, stikkontakter og koplingsbokser i tre eller annet underlag. Når vi skal skru noe fast i andre metalldeler, bruker vi maskinskruer.

  • Hammerverktøy til APK-klammer. Foto.
    APK-klammeret er en type festemateriell som blir brukt til å feste kabler på vegger eller i tak. Som vist på bildet må vi ha spesialverktøy (APK) for å feste dem. Det finnes APK-klammer i mange typer og størrelser. Det står på esken kva slags kabel APK-klammeret passer til. Fremgangsmåten er å bruke APK og hammer, slå stiften inn i veggen, legge kabelen i klammeret og deretter klype og slå kabelen fast.
  • Hammerverktøy til Letti-klammer. Foto.

    Letti-klammeret er en annan type festemateriell. Det har samme bruksområdet som APK, men er helt ulikt bygd opp. Også her må vi bruke spesialverktøy. Det blå verktøyet er til 1,5 mm² og det gule er til 2,5 mm². Fremgangsmåte: Legg eller skyv Letti-klammeret inn i verktøyet, sett verktøyet rundt eller over kabelen og slå inn med en hammer. Her fester kabelen seg i bare én arbeidsoperasjon. Det står på esken kva slags kabeltykkelse Letti-en passer til.

  • TC-klammer for festing av kabel uten spesialverktøy. Foto.

    TC-klammer fins hovedsaklig i hvit og svart plast. Den hvite er beregnet til innendørs bruk, mens den svarte er syrefast og blir brukt utendørs. Du trenger ikke spesialverktøy for å bruke TC, bare hammer. TC kommer i mange størrelser og blir brukt til alt av runde kabler og rør, og til små flate kabler. Eksempler på dette er PR-kabler, signalkabler og til å feste korrugerte rør i skjult installasjon. Utseendet på disse klammerne gjør at vi normalt ikke bruker dem til innendørs installasjon på synlige steder i boliger. Her fins det unntak, siden klammerne kan være farget for å passe til for eksempel lampettledninger. Kvaliteten kan variere på spesielt de store klammerne – her er vekten på materiellet som skal monterast, avgjørende.

Lenker:

Materiell ELKO

Materiell Osram (engelsk)

CC BY-SASkrevet av Steinar Olsen.
Sist faglig oppdatert 17.01.2019

Læringsressurser

Lys, lysstyring og stikkontakter