Nivåregulering

For å vise hvordan kontinuerlig regulering virker, kan vi for eksempel justere vannivået i en tank. Som pådragsorgan bruker vi ei pumpe som pumper vann opp i tanken. I denne modellen kjører pumpa på likestrøm.

Til å måle nivået i tanken trenger vi en trykktransmitter (for å måle hvor høyt vannet står i sylinderen). Denne inneholder en måleomformer som omregner trykket i tanken til et analogt målbart elektrisk signal. Dette signalet sendes videre til en regulator som tar seg av reguleringen. Det gjør den ved å beregne avstanden mellom målt nivå i tanken og ønsket nivå i tanken. Dersom nivået er for lavt, gir den signal til pumpa om å pumpe opp mer vann. Dersom nivået er for høyt, ber den pumpa om å ta en pause eller kjøre på lav hastighet. Til slutt har vi også med en strømforsyning som leverer likestrøm til både regulatoren, pumpa og trykktransmitteren.

Alt dette kobles så sammen etter leverandørens anvisninger. Deretter må vi finjustere innstillingene i regulatoren for å få prosessen til å flyte best mulig.

I større prosesser er det vanskelig å skaffe seg oversikt over hva de enkelte komponentene gjør. Derfor er det viktig med gode arbeidstegninger og standardisert merking av alt utstyr. I tillegg til vanlig anleggsdokumentasjon og koblingsskjemaer bruker man også gjerne tekniske flytskjemaer. Nedenfor ser du et teknisk flytskjema med forklaringer og bilder fra den aktuelle modellen, og en film som forklarer sammenhengen mellom prossess, komponenter og skjema.

Innstilling av prosess

Den enkleste måten å stille inn prosessen på er å bruke funksjonen som heter autotuning. Et eksempel på en automatisk optimalisering av en nivåreguleringsmodell kan du se på i videoen nedenfor. Ofte vil det være nødvendig å justere videre, og da må man gå mer teoretisk til verks. Dette kan du lese mer om i den tilknyttede artikkelen om optimalisering av prossesser.