Systemet bygges opp av inntil 4 blokker.
Blokk 1 bruker = (likhetstegn) som kjennetegn og forteller noe om funksjon eller plassering. Eksempel kan være et motoranlegg.
Blokk 2 bruker + (plusstegn) som kjennetegn og forteller noe om hvor en komponent eller apparat er plassert. Eksempel kan være et vekselstrømsskap.
Blokk 3 bruker – (minustegn) som kjennetegn og forteller noe om hvilken type eller en nummerering. Eksempel kan være en kontaktor.
Blokk 4 bruker :(kolon) som kjennetegn og forteller noe om komponenten sin tilførsel eller tilkobling. Eksempel kan være et tilkoblingspunkt på kontaktoren.
Eksempel: = Motoranlegg1 +VA1 -Q1 : 4
som angir tilkoblingspunkt :4 på kontaktor -Q1
som står i vekselstrømsskap +VA1 som tilhører =Motoranlegg1.
I praksis vil vi støte på forskjellige varianter av de normerte systemene, altså at de er basert på dette referansesystemet.
Eksempel
Du har fått i oppdrag å sjekke en stopp-bryter i et elektrisk anlegg for dreieretningsvender. Sentralrommet som møter deg har 25 forskjellige koblingsskap og det er første gang du befinner deg på området. Du vil nå dra nytte av referansesystemet. Hvert skap er merket med hvilket system det tilhører, du kan nå raskt identifisere riktig skap. Du finner også raskt stopp-bryteren som er montert i døren. Etter litt feilsøking finner du ut at stopp-bryteren er deffekt (ødelagt), og kan bytte denne.
Etter at anlegget er testet kan du rapportere tilbake at = Motoranlegg 1 + VA1:S0 er skiftet, og at anlegget fungerer som normalt igjen.
Merkepraksisen er noe forskjellig, der firmaer utfører sin egen type merking. Fysisk plassering kan også være med som en del av merkingen.