Egenskapene til trematerialer

Når trevirke fortsatt er et mye brukt materiale, til tross for den store konkurransen fra andre materialtyper, er det på grunn av trevirkets mange positive sider. Tre er lett å skaffe, lett å frakte, lett å bearbeide og sammenføye. Trevirket har dessuten stor styrke og stivhet i forhold til vekten, sammenlignet med andre materialer. Tre har liten varmeledningsevne og lav elektrisk ledningsevne og fungerer på grunn av dette delvis som en god isolator.

Derfor er tre et varmt materiale å ta på. Det er ikke uvesentlig når vi skal være i nærkontakt med produktet, enten det er en bordplate eller et gelender i trappen. Tre er rett og slett godt og behagelig å ta på. Brukt riktig, har trevirke også lang levetid.

Trevirke utsettes ikke i noen særlig grad for utmatting. I våre dager er det et stadig viktigere moment til treets fordel at det er en fornybar ressurs. Noe som ikke har vært så mye inne i diskusjonen så langt, er at det å bruke tre i mer permanente konstruksjoner er en effektiv og enkel måte å binde opp karbon på.

Trevirke er en fornybar ressurs. Vi hogger ned og planter nytt, venter i 40 år og hogger igjen.

Til lands

• Tre har god isolasjonsevne. De gamle laftehusene holdt seg bemerkelsesverdig varme. Det har alltid vært lett tilgang på skog her til lands, og byggetradisjonene er gamle. Som byggemateriale er de også bestandige mot brann. Det har seg slik at når det begynner å brenne dannes et lag av kull utvendig. Det isolerer.
• Brobygging er en fornyet prosess i Norge. Her er da Vinci-broen, som går over E18 i Ås kommune, bygget etter tegninger av Leonardo da Vinci.

• I musikkverdenen har ikke noe konkurrert ut trevirke som hovedmateriale for instrumenter. Det kan ramses opp mange instrumenter som er laget av tre. Det er den levende klangen som ikke lar seg kopiere av plast og andre materialer.

• Vi bruker også ved til fyring. Ved er en fornybar ressurs som gir god varme. I moderne tider har avfallsmaterialer fra annen produksjon gitt grunnlag for utnyttelse av restene av stokken.

Til vanns

• Som skipsbyggermateriale var tre overlegent helt til 1900. All skipstrafikk var basert på trevirke. Trevirke var for eksempel materialet til vikingeskipene som seilte over hele Europa, til Afrika, Asia og til Amerika. Bildet viser en annen kjent båt som tok folk til Amerika: Mayflower.

Og i lufta!

• Fly ble lenge laget av tre. Et av de siste, men mest suksessrike. ble laget i England under andre verdenskrig. Det ble kalt Mosquito (mygg). Fordelen med dette den gangen var at en hel industri av møbelbyggere bidro til krigsinnsatsen. Fordelen var også lav vekt.

• Våpenteknologi: Den engelske langbuen fra 12- og 1300- tallet er et godt eksempel på å kombinere myke og harde tresorter for å få ønsket resultat. Man limte to lag harde tresorter utenpå et mykt, slik at den myke delen ble presset sammen og "lagret" energi som ble utløst når bueskytteren slapp strengen.

Trevirkets positive egenskap med at det er brannsikkert, er tveegget. Tre er lett å antenne. Tre råtner og forvitrer også relativt raskt. Biller angriper treverket og under gunstige forhold kan sopp "spise" et hus relativt raskt. Ekte hussopp kan ete seg 6 millimeter bortover i alle retninger på en dag, det vil si 20 – 30 centimeter på ett år.

Når fordeler og ulemper skal nevnes, er det imidlertid slik at hovedpoenget er å velge det riktige materialet til den riktige produksjonen. Av den grunn er et et godt poeng for en allsidig håndverker å ha kunnskap nok til å velge. Kunnskapene har gått i arv, men også nye metoder kommer til. For eksempel er limtre relativt nytt (ca. 70 år gammelt). Det ga mange nye muligheter den gang.

Viktige egenskaper for bruk av tre som byggemateriale er:

- densitet (hvor mye en kubikk veier)

- innhold av fuktighet

- hvor mye det krymper når det tørker

- styrke


Trevirket består av flere grunnstoffer. De viktigste er:

- ca. 50 % karbon (C)

- ca. 43 % oksygen (O)

- ca. 6 % hydrogen (H)

- ca. 0,1 % nitrogen (N)

Skogkurs – Skogbrukets kursinstitutt (2012) Treveven – alt du trenger å vite om tre og skog. Hentet fra http://www.treveven.no/