Hopp til innhold

Fagstoff

Digitalisering

Prosessen med å gjøre om et signal fra analog til digital form kaller vi for digitalisering. Vi bruker en avgrenset, trinnet skala med digitale signaler. Vi gir hvert trinn en tallverdi som som oftest oppgis binært.
Mange enere og nuller som kommer ut fra en nettverksfiberkabel. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Bruk av tall for å beskrive fenomener

Du er ute en fin sommerdag. Det er så varmt ute at du er usikker på om du noen gang har opplevd en varmere sommerdag.

Hvordan kan du finne ut om det er tilfelle?

Termometer på strand under en hetebølge. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Svaret er enkelt: Du gjør en måling av temperaturen og sammenligner tallverdien fra målingen din mot tallverdien fra andre målinger av temperatur som er gjort på andre dager.

For å få til dette bruker du et måleinstrument. Måleinstrumentet gjør en måling av fenomenet du ønsker å måle og gir deg et svar på en skala. Du kan for eksempel finne ut at temperaturen er 38 grader celsius denne dagen.

Det du har gjort nå, er å digitalisere et analogt fenomen ved å sette en tallverdi på det. Tallet du har funnet, kan du lett skrive ned, sammenligne og gjøre utregninger med.

Utgangspunktet for begrepet digital ligger i denne enkle prosessen og er noe vi har holdt på med i årtusener og gjør hver dag. Det er helt nødvendig for å kvantifisere og nøyaktig beskrive fenomenene vi opplever.

Begrepet digitalisering har flere betydninger det er lurt å kunne.

I teksten over er digitalisering tolket i sin mest grunnleggende form, som prosessen der vi tallfester et analogt signal slik at vi enklere kan lagre, bearbeide og videresende informasjonen.

Siden datamaskiner har en så viktig rolle i dagens samfunn, bruker vi begrepet digitalisering når vi snakker om å gjøre analoge signaler tilgjengelige for våre datasystemer. Siden våre datamaskiner er binære (bruker det binære tallsystem med verdiene 0 og 1), må også informasjonen vi skal ha inn i disse systemene ha denne formen. Denne prosessen beskrives litt lengre ned i teksten.

Til daglig brukes digitalisering ofte for å beskrive arbeidet med å få bedrifter og det offentliges informasjon og arbeid over på moderne datasystemer. Denne prosessen kan være en overgang fra papirarkiver, manuelle prosesser eller utdaterte datasystemer til mer moderne systemer som vil fungere godt i framtida. Vi har et eget digitaliseringsdirektorat som har som oppgave å gjøre akkurat dette for alt av informasjon og systemer i den offentlige sektoren.

Digitalisering er derfor blitt et begrep for å gjøre informasjon tilgjengelig i datasystemer, og begrepet digital beskriver informasjon som er i datasystemer.

Digitalisering og sampling i datasystemer

Et analogt signal er alltid i forandring. Forandringene kan være store eller små, men de er alltid der. I eksempelet over gjorde vi en enkeltmåling av temperatur. Dette kaller vi for et sampel. Ordet kommer fra engelsk og betyr prøve eller utvalg. Med det ene sampelet kan vi si hva temperaturen var nøyaktig i det tidspunktet vi tok den, med den feilmarginen som måleinstrumentet har. Hvis vi ønsker å finne gjennomsnitt gjennom dagen, må vi ta flere prøver eller sampler. For eksempel kan vi si at vi måler signalet hvert tiende minutt.

Hvis vi ser på et annet analogt signal hvor forandringene er mer ekstreme, kan vi se på et lydsignal. Lyd som vi mennesker kan høre, er bølger i lufta på mellom 20 og 20 000 bølger per sekund, eller 20–20 000 Hz (hertz) om du vil. Hvis vi ønsker å gjøre et digitalt opptak av lyden, trenger vi å gjøre mange samplinger per sekund. Resultatet kan bli som på bildet under.

Det analoge signalet er vist som en jevn bølge. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Når vi digitaliserer lyd, ønsker vi at den digitale lyden skal høres mest mulig identisk ut med det originale signalet. Fordi vi bruker en trinnet skala til å måle med, kan vi ikke gjengi det analoge signalet perfekt. Det vi kan gjøre, er å gjøre mange nok gode målinger til at vi som mennesker ikke klarer å høre forskjellen.

Valg vi tar når vi digitaliserer lyd

Når vi skal digitalisere lyd, er det to viktige valg vi må gjøre.

  • Vi må bestemme hvor mange sampler vi skal gjøre av signalet per sekund. Dette kalles også samplerate. I modellen over vil dette være antallet stolper bortover.
  • Vi må bestemme hvor mange steg skalaen vi måler med skal ha. Dette kalles også bitdybde. I modellen over vil dette være hvor findelt skalaen er oppover for hver stolpe.

For lyd er det for eksempel vanlig å gjøre 48 kHz (48 000 målinger per sekund) med bitdybde på 24 bit. Dette betyr at vi gjør 48 000 målinger per sekund med lyd, og for hver måling brukes 24 binære tall (bit) for å beskrive lyden akkurat da. Når vi ganger dette sammen, blir det 1 152 000 bit per sekund, eller 1,152 Mbit/s. Dette kaller vi bitraten når vi arbeider med lyd og video. Utregningen er for et monosignal, hvis vi skal ha et stereosignal må vi gjøre alt dobbelt. Uten noen form for komprimering vil ett minutt av lyd ta 17,28 MB med lagringsplass. En høyere samplerate og bitdybde vil kreve mer lagringsplass enn en lavere.

Gutt som snakker og gjør opptak på mobil. Foto.

For å gjøre digitalisering av lyd bruker datamaskiner og opptaksutstyr en komponent som heter en ADC (analog-to-digital converter). Når lyden skal avspilles, må den gjøres om til et analogt signal igjen, og dette skjer med en DAC (digital-to-analog converter).

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Tron Bårdgård .
Sist faglig oppdatert 13.02.2020

Læringsressurser

Analogt og digitalt

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Vurderingsressurs