Hopp til innhold
Fagartikkel

Tilkoblinger på hovedkortet

Hovedoppgaven til hovedkortet er å koble sammen komponentene i datamaskinen. Dette gjøres gjennom standardiserte kontakter og kommunikasjonsprotokoller. Spesielt i stasjonære datamaskiner har vi som oftest mange muligheter for tilpassing og utvidelser.
Hovedkortet fylt med tynne kobberbaner både på overside og underside som kobler sammen komponenter. Foto
På baksiden av hovedkortet er kobberbanene tydelig synlig. Disse kobler sammen komponentene og kontaktene på hovedkortet. På moderne hovedkort er det slike kobberbaner også på toppen og i skjulte lag innen i kretskortet. Bilde: Science Photo Library, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0

Moderne datamaskiner er bygget opp av komponenter fra mange forskjellige leverandører. Leverandørene følger industristandardene for fysiske kontakter og kommunikasjonsprotokoller, noe som gjør det lett å koble sammen utstyr fra forskjellige produsenter. Kombinert med drivere tilpasset maskinens operativsystem og prosessortype, så vil datamaskinen fungere riktig i de aller fleste tilfeller.

Fordi så mye handler om fastsatte standarder, så vil hovedkort, spesielt i stasjonære datamaskiner, som oftest ha ganske likt oppsett/plassering av komponenter fra ett hovedkort til det neste. Det vil være mindre variasjoner. For eksempel vil prosessorviftekontakten alltid være plassert nært prosessorsokkelen, men nøyaktig hvor vil variere mellom forskjellige hovedkortmodeller og leverandørene. Det er derfor viktig å lære seg hvordan kontaktene ser ut, lære hvor de som oftest er plassert og å bruke manualen for hovedkortet.

Bærbare datamaskiner bruker de samme kommunikasjonsprotokollene og fysiske kontakter. Men fysisk oppsett av komponenter på hovedkortet kan være veldig forskjellig. Dette er fordi bærbare datamaskiner kommer i så mange størrelser og typer, og deler som hovedkort tilpasses hver enkelt modell.

Tilkoblingsmuligheter på selve hovedkortet

Sett ovenfra og ned på et hovedkort kan du se alle tilkoblingsmulighetene vi har internt i en moderne stasjonær datamaskin.

Noen av disse må vi bruke for at datamaskinen skal fungere, som

  • strøm via både 24-pin og 8-pin-kontaktene
  • prosessor av riktig type montert i prosessorsokkelen
  • arbeidsminne (RAM brikker)
  • tilkoblet prosessorvifte
  • tilkoblet lagringsenhet (SATA SSD eller M.2 SSD for å kunne starte opp i et operativsystem)

Utover dette har de fleste hovedkort mange tilkoblingsmuligheter vi kan ta i bruk hvis vi ønsker det. Noen er for utvidelseskort (som PCI Express), mens andre gir oss mulighet til å koble til ekstra USB-porter, lys og knapper som kabinettet vi monterer i, støtter.

Interaktiv hovedkortbilde

Hold musepekeren over de forskjellige komponentene for å få opp informasjon om hver enkelt komponent på hovedkortet.

Porter som kommer ut av datamaskinen

På langsiden av hovedkortet, som i de fleste stasjonære datamaskiner peker ut mot baksiden, kan det se ut som på bildet under. Hold musepekeren over hver kontakt for å få opp en kort forklaring.

I eksempelet over er hovedkortet laget for integrert grafikk. Dette vil si at prosessoren eller hovedkortet har innebygget skjermkort. Derfor kan skjerm kobles rett til HDMI eller DisplayPort på baksiden av hovedkortet. Dette er veldig vanlig på kontormaskiner. For stasjonære datamaskiner som skal brukes til dataspill, bruker vi som oftest dedikerte skjermkort som er tilkoblet via PCI Express.