Hopp til innhold
Fagartikkel

Domeneoppbygning og toppdomene

Domenenavn er bygget opp på en bestemt måte som de fleste kan, men sjelden tenker over. Ved å bryte ned domenenavn kan vi tolke hvor vi er på internettet.

Oppbygning av domenenavn

La oss ta for oss om.ndla.no., som er en underside til NDLA som gir informasjon om NDLA sitt arbeid og organisasjon.

Hvis vi deler adressen opp, har vi fire deler.

Under-domene

domene

topp-domene

rot

om

.ndla

.no

.

Hvis vi starter bakerst, har vi et punktum (.). Dette punktumet blir som oftest fjernet av nettleseren. Det indikerer at innholdet ligger under DNS-rotserverne.

Neste del er .no, som er det norske topp-domenet. Alle .no-adresser er regulert av Norid AS, som er en privat ,ikke-kommersiell bedrift som har fått ansvaret fra norske myndigheter. Norid AS sine DNS-servere har ansvaret for å kjenne til IP-adressene til alle DNS-servere som har .no-domener.

.ndla er selve domenet. NDLA har gitt en DNS-server ansvar for dette domenet. Fordi vi har mange tjenester som bruker domener (Nettsider, e-post, server-programmer osv.) kan et domene kobles til mange forskjellige IP-adresser, avhengig av typen oppslag som gjøres.

om er et under-domene under .ndla-domenet. Dette styres av den samme DNS-serveren som selve domenet. Det er ikke nødvendig å bruke underdomener, men er spesielt praktisk for domener som skal betjene flere tjenester eller nettsider. Det er mulig å ha flere nivåer med under-domener hvis dette er ønsket.

Ofte brukes www som under-domene. For eksempel www.ndla.no. www står for World Wide Web og brukes for å identifisere at adressen er til en nettside. Det er ikke påkrevd å bruke www i nettsideadresser, og mange videresender forespørsler til www til hoved-domenet. Dette skjer for eksempel hvis du skriver inn www.ndla.no. Da blir du videresendt til ndla.no.

De forskjellige typene topp-domener

Det finnes flere kategorier av topp-domener. De to største og mest brukte av disse er:

  • Nasjonale topp-domener (ccTLD)

    • Eksempler på nasjonale topp-domener er .no, .se, .jp.
    • Nasjonale topp-domener styres av hvert enkelt land, og disse bestemmer hvem som får bruke dem og hva kravene skal være for domener under sitt topp-domene.
  • Generiske topp-domener (gTLD)

    • I starten var generiske topp-domener avgrenset til noen få spesielle kategorier eller nisjer. For eksempel var .com originalt bare for kommersielle aktører. .org var for ikke-kommersielle organisasjoner.
    • Mange av de gamle generiske topp-domenene har blitt mer åpne. For eksempel kan hvem som helst kjøpe et .com-domene selv om de ikke har en bedrift eller driver med kommersiell virksomhet.
    • De generiske topp-domenene styres av enkeltorganisasjoner som har fått mandat til å ivareta topp-domenet.
    • I nyere tid har en rekke nye generiske topp-domener blitt innført. Disse kommer i flere underkategorier:

      • Sponsede topp-domener som for eksempel .aero for fly-industrien.
      • Geografiske topp-domener for regioner med flere land, som .asia, eller for regioner eller byer i et land, som for eksempel .tokyo.
      • Merkenavn-toppdomener som .google eller .android, som eies og styres av en bedrift og ofte kun er tillatt brukt av den bedriften.

I tillegg til disse kategoriene har vi noen domener som både er geografisk og kategori-begrenset. Eksempel på dette er .gov .edu og .mil. Alle disse styres av amerikanske myndigheter og brukes til henholdsvis amerikanske statsnettsider, amerikanske skoler og det amerikansk militæret.

Et topp-domene garanterer ikke at domener under er riktig brukt

Tidligere var det strengere krav for å få kjøpe og bruke de fleste domener. Hvert topp-domene hadde sine krav, og dette gjorde det mulig å si noe om en nettside ut fra hvilket topp-domene den lå under. For eksempel så var det lenge bare bedrifter og selvstendige næringsdrivende som kunne ha et domene under .no. Det er nå åpnet for at privatpersoner med norsk personnummer og postadresse kan registrere opp til fem .no-domener. Topp-domener som .com og .net har veldig få krav i dag.

Etter hvert som terskelen for å få lov til å kjøpe domener under mange av topp-domenene har gått ned, og antallet topp-domener har økt, gis de forskjellige topp-domenene mindre og mindre fokus og tillit. Mange velger derfor å holde sine nettsider på de eldre topp-domenene og de nasjonale topp-domenene som enda har krav som må innfris.

Relatert innhold