Hopp til innhold

Fagartikkel

Presseetikk i VR-journalistikk og sensorbaserte nyhetsfortellinger

Utviklingen innen datateknologi gjør det mulig å skape nye og spennende nyhetsfortellinger, men ny teknologi byr også på nye presseetiske utfordringer.

LK20
To unge personer tar selfie. Foto.

Vi bærer nyhetene i lomma

På 1980-tallet var datamaskinene så store at en maskin fylte et helt rom. I dag er bærbar datateknologi (wearables) som mobiltelefon og smartklokker noe de fleste har tilgang til, i alle fall her i Norge. Bærbarteknologien gjør at nyheter om det som skjer i verden, kan nå oss umiddelbart, uansett hvor vi befinner oss.

Samtidig utfordrer de bærbare formatene måten nyhetene blir formidlet på. Det er overskriftene som fanger oppmerksomheten vår, mens bakgrunnsfortellingene og årsakssammenhengene ofte blir for plasskrevende på små skjermer.

En mann med VR-briller ser en person som kommer fram fra en sky av svarte piksler. Illustrasjon.

VR-journalistikk

Stadig flere mediebrukere har nå også tilgang til VR-briller. Det åpner for nye og spennende måter å formidle nyheter på. 360-gradersvideoer gir for eksempel lesere og seerne mulighet til å navigere fritt rundt i det landskapet journalisten befinner seg i.

Bli med til Ukraina

Her er et eksempel på bruk av 360-gradersvideo fra NRKs utenrikskorrespondent Morten Jentofts besøk i 2016 hos Olga, som bor ved frontlinjen i Makijivka i Ukraina:

YouTube-video: Bli med NRK Nyheter til Makijivka i Ukraina

Oppslukende journalistikk

Oppslukende journalistikk (på engelsk immersive journalism) er en betegnelse som brukes om nyhetsfortellinger som tar i bruk 360-gradersvideo og ulike former for virtuell virkelighet. Styrken til denne formen for nyhetsjournalistikk er at den skaper følelsesmessige bånd til menneskene, hendelsene og stedene historiene handler om.

Men visuell formidling er, på lik linje med annen journalistikk, redaksjonelt styrt informasjon basert på virkeligheten slik journalisten og fotografen velger å formidle den. I et intervju med Journalisten (2020) problematiserer professor i medievitenskap Astrid Gynnild fortellerposisjonen i slike nyhetsfortellinger:

I mange VR-fortellinger vil det være et fravær av forteller, fordi det er brukeren som går inn i og utforsker terrenget. Vi kan spørre oss om hvor etisk forsvarlig det er å slette alle spor etter journalisten, når det faktisk er journalister som tilrettelegger. Det foreligger rammer her som ikke framstår som rammer, fordi mange valg er tatt før brukeren entrer det virtuelle universet. (Mohr, 2020)

VR-journalistikk trigger følelser

360-kameraet omtales som en "empatimaskin" som gir mottakerne en følelse av å være til stede der det skjer. Tormod Utne ved Høgskulen i Volda har forsket på effekten av VR-journalistikk. Han fant at de mest oppslukende følelsene oppstår når tilskueren opplever seg selv som hovedpersonen i VR-fortellingen. Det er da at empatien trigges for alvor (Utne, 2018).

Presseetiske vurderinger er spesielt viktige i situasjoner der journalisten spiller på mottakernes følelser. Professor Astrid Gynnild advarer mot manipulerende journalistikk, men også mot manglende personvern:

VR-journalistikken "plasserer" brukeren på stedet, sånn at hun blir deltaker mer enn tilskuer. Det medfører sterke emosjonelle inntrykk, hvilket gir mediene nye muligheter til å påvirke holdninger og reaksjoner. Det kan like gjerne ende med antipati, selv om VR-teknologier beskrives som en "empatimaskin". Personvern kan også bli en utfordring. (Mohr, 2020)

Oppslukende fortellinger

  1. Se og diskuter denne videoen sammen med en medelev:

    YouTube-video: 360° meet the largest dinosaur ever discovered - Attenborough and the Giant Dinosaur - BBC One

    Hvordan bruker BBC One 360-video og virtuell virkelighet til å skape forståelse og innlevelse?

  2. Her er to eksempler på oppslukende nyhetsfortellinger:

    The Guardian: 6x9: A virtual experience of solitary confinement

    The Pulitzer Center: Pulitzer Center-Supported Project Uses Immersive Journalism to Reveal Realities of Xinjiang Prison Camps

    Hva er styrken til denne formen for journalistikk?

Sensorbaserte nyhetsfortellinger

Digital teknologi er stadig i utvikling. Det forskes nå på hvordan data om deg som person ikke bare kan hentes fra informasjonen du har lagt igjen på nettet, men også fra sensorer i klærne du har på deg, fra brillene dine eller andre kroppsnære gjenstander. Slike data kan i neste omgang brukes til å skreddersy informasjon som er situasjonstilpasset.

Sensorbaserte nyhetsfortellinger er nyhetsfortellinger som er tilpasset ditt behov akkurat der du for øyeblikket befinner deg.

Utvidet virkelighet

Utvidet virkelighet (AR) er en teknologi som kan brukes til å legge til et lag med digitalt innhold over et bilde som fanges opp av dine digitale briller mens du beveger deg rundt omkring.

Hender holder opp et nettbrett. Bymiljøet i bakgrunnen, med bygårder, et torv, ei kirke og en statue, vises på skjermen. På skjermen har det dessuten dukket opp flere bokser med tekst og ikoner. Disse markerer hvor man kan finne severdigheter, overnattingssteder og kaféer. Foto.

Se for deg at du går rundt i Oslo sentrum, og du møter en person som du synes du drar kjensel på. Da dukker det opp en nyhetsfortelling om at denne personen i fjor ble tildelt Nordisk råds litteraturpris, og du hører ei lydfil der en skuespiller leser et utdrag fra boka.

Så passerer du et minnesmerke ved Akershus og får informasjon om at dette er reist til minne om norske jøder som ble deportert til tyske utrydningsleire under andre verdenskrig. Det dukker opp en video som viser hvordan 532 menn, kvinner og barn blir ført om bord på transportskipet Donau. Like etter dukker det opp en nyhetsartikkel som forteller at nynazister i går kastet stein på en synagoge i Oslo.

Slik kan AR og sensorbaserte nyhetsfortellinger gi deg en dypere innsikt i situasjonen du befinner deg i, men husk at nyhetene du får servert, samtidig påvirker og former måten du opplever verden på.

Konstruert virkelighet og presseetikk

Moderne datateknologi kan skape virtuelle virkeligheter som oppleves som "ekte". En reporter kan tilsynelatende befinne seg på Uavhengighetsplassen i Kyiv mens vedkommende egentlig befinner seg på trygg grunn i et hjemlig tv-studio. Denne formen for virtuell tilstedeværelse kan gi seerne en følelse av at nyhetene er . Samtidig oppstår det uklare grenser mellom det som er fakta, og det som er konstruert virkelighet.

Avansert datateknologi gjør det i dag mulig å manipulere videoer slik at vi opplever at mennesker kommer med uttalelser de aldri har ytret, eller deltar i sammenkomster de aldri har vært til stede i. Hvordan kan vi mediebrukere da kunne klare å skille løgn fra sannhet? Dette er viktige presseetiske spørsmål som journalistikken i vår tid må ta tak i.

Diskuter

I denne fagartikkelen har dere lest om noen presseetiske utfordringer knyttet til ny teknologi og medieutvikling.

  • Kan dere komme på flere eksempler?

  • Hvordan kan journalister ta i bruk ny teknologi og nye fortellemåter og samtidig ivareta viktige presseetiske prinsipper?

Kilder

Hagen, A. (2016, 8. desember). NRKbetas Ståle Grut tror VR-journalistikk vil utfordre etikken. Journalisten. https://journalisten.no/vr-journalistikk-stale-grut-360-kamera/nrkbetas-stale-grut-tror-vr-journalistikk-vil-utfordre-etikken/288076

Kofoed, S. de L. (2021, 18. januar). Slik blir fremtidens (teknologipåvirkede) journalistikk. Institutt for journalistikk. https://www.ij.no/aktuelt/slik-blir-fremtidens-teknologipavirkede-journalistikk-2

Mohr, E. L. (2020, 15. mai). Frykter manipulerende, antiempatisk journalistikk. Journalisten. https://journalisten.no/astrid-gunnild-immersive-journalism-universitetet-i-bergen/frykter-manipulerende-antiempatisk-journalistikk/413060

Utne, T. (2018, 9. februar). "Virtuelle muligheter og farer i journalistikken". Sunnmørsposten. https://www.smp.no/meninger/kronikk/i/rWMOEa/virtuelle-muligheter-og-farer-i-journalistikken

Sist oppdatert 30.05.2022
Skrevet av Ragna Marie Tørdal

Læringsressurser

Nye opplevelser med teknologi