Hopp til innhold

Fagstoff

Slik kan du jobbe utforskende

Når du skal lære deg noe, er det viktig å stille spørsmål, utforske og eksperimentere. Da forstår du lettere hvordan ting henger sammen. Og kanskje kan nettopp det du velger å forske på, gi innsikt i en problemstilling ingen har tenkt på før! Her er noen tips til hvordan du kan gå fram.

Finn en problemstilling

Forretningsutvikler skriver på whiteboard-tavle. Foto.

Den viktigste fasen når du skal utforske noe, er fasen når du skal finne en problemstilling eller et spørsmål. Bruk god tid på dette.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan du kan få fram gode spørsmål, men noen tips er

  • å begynne å samle på spørsmål med en gang
  • å få fram ideer sammen med andre
  • å velge spørsmål og problemstillinger som begynner med "Hvorfor...?"

Når dere har samlet mange spørsmål og ideer, kan dere begynne å ta bort de som ikke egner seg så godt for videre utforskning.

Det er lurt å velge spørsmål som

  • handler om noe dere er interessert i
  • det er mulig å finne svaret på med de mulighetene dere har
  • det ikke finnes svar på allerede

I Verktøykassa på NDLA finner dere tips til hvordan dere i samarbeid kan få fram gode spørsmål og ideer.

Foreslå mulige svar på problemstillingen

Forretningsfolk diskuterer over tegning på konferansebordet. Bilde.

Å finne svar på problemstillingen kalles også hypotesedannelse. Svaret eller hypotesen er et forsøk på å forklare sammenhengen mellom et fenomen, og hva som er årsaken til fenomenet.

En hypotese er det vi tror er forklaringen på et problem. Vi må undersøke disse forklaringene nærmere for å finne ut om de stemmer eller ikke.

Hvis vi finner ut at en hypotese ikke stemmer, kan vi lage nye hypoteser og teste disse. Til slutt klarer vi kanskje å finne en hypotese som stemmer, men det er ikke sikkert.

Samle inn data

To jenter samarbeider om målinger til laboratorieforsøk. Foto.

For å finne ut om hypotesene våre stemmer, må vi gjøre undersøkelser. I realfagene er det vanlig å gjøre eksperimenter, men det finnes også andre måter å gjøre undersøkelser på:

  • eksperiment/forsøk
  • observasjoner
  • spørreundersøkelser

Uansett hvilke metoder dere bruker, må dere kunne argumentere for valg av metode.

Bearbeid og analyser data

Jente vurderer forskjellige løvblader. Foto.

Når vi har samlet inn data, sitter vi kanskje med mange resultater i form av tall og svar på spørsmål. For å bruke disse til å avgjøre om hypotesene våre stemmer eller ikke, må resultatene systematiseres. Da blir det lettere å se mønstre og sammenhenger.

Hvis dataene våre er tall og verdier, kan vi gjøre statistiske beregninger. Hvis vi har gjennomført et intervju, må svarene vi har fått bearbeides og grupperes før de kan analyseres.

Oppsummering og konklusjon

Mannlig elev noterer i notatblokken sin under naturfagsforsøk. Foto.

Bruk resultatene deres til å styrke, svekke eller forkaste hypotesen. Undersøk om andre har forsket på det samme som dere. Kanskje kan dere bruke disse resultatene i deres konklusjon?

I konklusjonen skal dere svare på problemstillingen deres.

Presenter det dere har funnet ut

Elever holder presentasjon for klassen. Foto.

Siste trinn i prosessen er å vise fram det dere har funnet ut. Her er det mange muligheter:

  • vitenskapelig rapport
  • plakat
  • video
  • presentasjon
  • utstilling

Kilde

Norges forskningsråd. (2005). Scientiametoden. Hentet 21. februar 2020 fra https://www.forskningsradet.no/contentassets/07a56939426c4a63bd05dfe1627812c0/scientia.pdf/

CC BY-SASkrevet av Thomas Bedin og Ragna Tørdal.
Sist faglig oppdatert 24.04.2020

Læringsressurser

Teknologi og bærekraft