Bokføringsloven

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Pixtal, NTB

Bokføringsloven trådte i kraft i 2005. Loven inneholder regler for bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger.

Her bruker vi begrepene bokføring og å være bokføringspliktig. Det er ikke det samme som å ha regnskapsplikt. Med regnskapsplikt mener vi plikt til å føre et komplett regnskap.

De minste enkeltpersonforetakene og de minste ansvarlige selskapene er bokføringspliktige, men ikke regnskapspliktige. De er underlagt bokføringsreglene og har en viss rapporteringsplikt til offentlige myndigheter.

Selskaper som bare har bokføringsplikt:

• enkeltpersonforetak som ikke har eiendeler over 20 mill. kroner og ikke mer enn tjue ansatte
• ansvarlige selskaper som ikke har mer enn fem ansatte og en inntekt under 5 mill. kroner

Om lag 300 000 virksomheter faller inn under disse reglene.

Vi skal nå se nærmere på bokføringsloven.

En av de mest sentrale reglene i bokføringsloven er regelen om ajourhold (bokføringshyppighet). Hovedregelen sier at ajourhold skal gjennomføres så ofte som foretakets og transaksjonens art og omfang tilsier. Hovedregelen er å være à jour minst hver fjerde måned.

For de aller minste enkeltpersonforetakene er det nok å være à jour en gang i året, og da i forbindelse med selvangivelsen. Disse foretakene har mindre enn 300 bilag. Vi tar vare på alle bilag undervegs, men vi trenger ikke gruppere eller summere dem før vi utarbeider selvangivelsen.

Alle inntekter og kostnader skal først føres inn i et skjema kalt næringsoppgaven. Her får vi fram et eventuelt overskudd eller underskudd for virksomheten. Resultatet fører vi videre til selvangivelsen.

Dersom virksomheten er merverdipliktig, må den være à jour annenhver måned, siden oppgaven over merverdiavgift rapporteres seks ganger i året.

Det samme gjelder hvis enkeltpersonforetaket har ansatte. Pliktig rapportering av skattetrekk og arbeidsgiveravgift skjer også annenhver måned.

Bokføringsloven har regler for hvor lenge bilagene skal oppbevares etter at driftsåret er omme. Vi skiller da mellom såkalte primærbilag og sekundærbilag.

Primærbilag
Følgende bilag skal oppbevares i ti år:

• årsregnskaper og regnskapsrapportering
• dokumentasjon av bokførte opplysninger

Sekundærbilag

Følgende bilag skal oppbevares i 3,5 år:

• avtaler som gjelder virksomheten (unntatt de minst betydningsfulle)
• korrespondanse som gir viktig tilleggsinformasjon i tilknytning til en bokført opplysning
• utgående pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon som foreligger på papir ved leveringstidspunktet
• prisoversikter som kreves utarbeidet etter lov eller forskrift

Den nye bokføringsloven har skjerpete regler for en del forhold sammenliknet med de gamle reglene. Det gjelder
• utvidet kassaplikt ved kontantsalg
• skjerpete innholdskrav til kassakvitteringer
• skjerpete innholdskrav til utgående fakturaer
• skjerpete krav til faktureringshyppighet
• nye krav til dokumentasjon av kontantkjøp
• plikt til å dokumentere timebestillinger
• plikt til å dokumentere medgåtte arbeidstimer ved timelønn
• plikt til å registrere leverandørenes organisasjonsnummer

Nedenfor ser du en oversikt over bokføringsloven § 4 (de grunnleggende bokføringsprinsippene). Vi har behandlet punktene 5 og 8.