Hopp til innhold

Fagstoff

Helhetlig menneskesyn

Det blir lagt vekt på at fagarbeidere innen helse- og oppveksttjenestene skal jobbe ut fra et helhetlig menneskesyn. Dette vil si at pasienter og brukere skal ses på som en helhet. Mennesket er ikke bare en kropp med fysiske behov, det har også andre sider og andre behov.
Ei babyhånd i to voksenhender. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Ulike menneskesyn

Det fysiske, psykiske, sosiale og åndelige eller kulturelle henger sammen og påvirker hverandre. Fagarbeidere med et helhetlig menneskesyn fokuserer ikke bare på å dekke menneskets fysiske behov for mat og personlig hygiene, men ser hele mennesket og forsøker å dekke både de fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle behovene samtidig.

Det motsatte av et helhetlig menneskesyn er et reduksjonistisk menneskesyn. Med et reduksjonistisk menneskesynet fokuserer man på de ulike faktorene hver for seg uten å ta hensyn til at de påvirker hverandre. Det menneskesynet du som fagarbeider har, får innvirkning på holdningene og oppførselen du viser overfor brukerne.

Grunnleggende behov

De grunnleggende behovene er de behovene alle mennesker har. De må være dekket skal vi oppnå god helse. Disse behovene er delt inn i fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/kulturelle behov. De grunnleggende behovene henger sammen og påvirker hverandre, og når vi jobber ut fra et helhetlig menneskesyn, må vi ta hensyn til alle behovene.

Fysiske behov

Menneskekroppen er bygd opp av celler som danner ulike organsystemer. Organsystemene har forskjellige funksjoner som skal holde oss i live og gi oss god helse. Skal organsystemene være i stand til å gjøre jobben sin, må vi få tilfredsstilt visse behov:

  • behovet for oksygen
  • behovet for væske
  • behovet for næringsstoffer
  • behovet for eliminasjon
  • behovet for en konstant kroppstemperatur
  • behovet for en balanse mellom aktivitet, søvn og hvile
  • behovet for å unngå smerte
  • seksuelle behov

Psykiske behov

De psykiske behovene våre handler om følelsene og tankene våre. Grunnleggende psykiske behov er for eksempel

  • å føle seg trygg
  • å bli respektert
  • å ha et positivt selvbilde og tro på seg selv
  • å kunne uttrykke følelser som glede, kjærlighet, sorg og sinne
  • å kunne lære og utvikle seg

Sosiale behov

De sosiale behovene våre handler om å omgås andre mennesker. Omgivelsene våre og det at vi kan være sammen med andre mennesker, er av stor betydning for helse og trivsel. Grunnleggende sosiale behov er for eksempel

  • å føle tilhørighet
  • å være en del av et fellesskap
  • å få bekreftelser på oss selv
  • å få anerkjennelse og respekt
  • å ha en stabil økonomi og gode boforhold

Bursdagsfeiring sammen med venner. En ung kvinne blåser ut lysene på ei kake med tre smilende venner rundt seg. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Åndelige og kulturelle behov

Den åndelige og kulturelle siden handler om hvordan vi ser på livet og på oss selv. De åndelige og kulturelle behovene har med meningen med livet å gjøre – det som gir livet innhold, og som gjør det verdt å leve.

Hva som gir livet mening, varierer fra menneske til menneske. Noen mennesker er engasjert i religiøst arbeid, andre i politikk eller kultur. De åndelige og kulturelle behovene er knyttet til livssynet det enkelte mennesket har, og til dets normer, verdier og holdninger.

Grunnleggende åndelige og kulturelle behov kan være

  • behovet for nestekjærlighet
  • behovet for en mening med livet
  • behovet for religiøse aktiviteter
  • behovet for kulturell stimuli
  • behovet for en tro

Utfordringer til deg

  1. Hva betyr det at fagarbeidere skal jobbe ut fra et helhetlig menneskesyn?
  2. Hva er det motsatte av et helhetlig menneskesyn? Hva fokuserer de med et slikt menneskesyn på?
  3. På hvilken måte påvirker fagarbeiderens menneskesyn hvordan han eller hun utøver yrket sitt? Diskuter dette i klassen.

Relatert innhold

I helse- og oppvekstsektoren skal du kunne hjelpe, støtte og veilede andre mennesker til å ivareta sine grunnleggende behov.

CC BY-SASkrevet av Birgit Flaten, Marit Smith Sørhøy og Wenche Heir.
Sist faglig oppdatert 07.12.2022

Læringsressurser

Sosial og kulturell kompetanse