Omsorg og service

Omsorg er å ta vare på og å bry seg om noen. Når du viser omsorg for en person, bryr du deg om hvordan vedkommende har det, og du prøver å gjøre det beste for ham eller henne. Det er vanlig å skille mellom naturlig og profesjonell omsorg.

Naturlig omsorg skjer i situasjoner der det er naturlig at en person tar vare på en annen, vanligvis fordi de kjenner hverandre. Det er ikke noe vi gjør fordi vi må, eller fordi vi får betalt for det. Eksempler på dette er

• foreldre som viser omsorg for barna sine
• venner som hjelper hverandre i vanskelige situasjoner

Som fagarbeider skal du vise omsorg for mennesker du ikke kjenner fra før. Du har utdanning i og kompetanse til å gjøre det, og du får betalt for å gjøre det. Det kaller vi profesjonell omsorg. Men omsorgen må være ekte. Du må ville det. Hvis ikke, vil ikke brukeren oppleve det som omsorg. Ekte omsorg forutsetter at du har evne til empati. Det vil si at du greier å sette deg inn i hvordan brukeren opplever sin egen situasjon.

Service kommer av det latinske ordet servus som betyr «tjener» eller «slave». Service handler om å tilby noen en tjeneste. Ordet ser vi i mange sammenhenger, både i språket og i ulike deler av samfunnslivet, for eksempel

• servere
• service og samferdsel
• bo- og servicesenter
• serviceyrke

Har du hørt uttrykket «å serve» noen?

Service består både av det du gjør, og måten du gjør det på. Det som betyr noe for brukeren, er at han eller hun får den tjenesten vedkommende ønsker, og at du utfører tjenesten på en god måte. En apotektekniker kan for eksempel informere grundig om et medikament han selger. Men er han uhøflig, vil kunden likevel oppleve at servicen er dårlig.