Reklame- og markedsføringsbransjen er regulert av lover og etiske retningslinjer som setter grenser for hva det er lov å reklamere for, og hvordan det skal gjøres. Her er en kort innføring i Markedsføringsloven, alkoholloven, Kringkastingsloven og merking av reklame.
Kringkastingsloven, markedsføringsloven, alkoholloven og retningslinjer for merking av reklame er de viktigste lovene og retningslinjene du må forholde deg til når du jobber med markedsføring og reklame.
Markedsføringsloven og alkoholloven
Markedsføringsloven har lovbestemmelser som gjelder all reklamevirksomhet i Norge. De viktigste forbudene går ut på at det ikke er lov til å reklamere for alkohol, tobakk og reseptpliktige legemidler. Våpen og modeller av våpen er det heller ikke lov til å reklamere for. Reklame rettet spesielt mot barn er forbudt.
Markedsføringsloven forbyr
- villedende reklame – for eksempel at det reklameres for salg selv om en vare ikke har nedsatt pris
- aggressiv reklame
- kjønnsdiskriminerende reklame
- skjult reklame
I tillegg står det i loven at du kan reservere deg mot telefonsalg, uadressert reklame og spam. Hvis du likevel mottar slik reklame, er den ulovlig sendt.
Alkoholloven sier
- at all reklame for alkoholholdig drikk er forbudt.
Kapittel 9. Reklameforbud i Lov om omsetning av alkoholholdig drikk, Lovdata.no.
Kringkastingsloven
Kringkastingsloven har bestemmelser for markedsføring i norskbasert radio, TV og audiovisuelle bestillingstjenester, som for eksempel P4, VGTV og TV 2 SUMO. Loven setter grenser for både kommersiell og ideologisk reklame, sponsing og produktplassering. På TV skal det for eksempel ikke reklameres for livssyn eller politiske budskap.
Du har kanskje også fått med deg at enkelte dager i året er det forbudt å sende reklame på fjernsyn? Det gjelder langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1. juledag. Disse dagene sendes gratis reklame på vegne av frivillige organisasjoner.
Mer om kringkasting kan du lese hos Medietilsynet.no.
Merking av reklame
Har det hendt at du har lest et blogginnlegg og lurt på om innlegget egentlig er skjult reklame for et produkt? Reklame skal alltid merkes hvis det er tvil om det kan oppfattes som redaksjonelt stoff. En del aviser tøyer disse grensene med det de kaller «betalt redaksjonelt innhold». Det er også her unge, ivrige og populære bloggere ofte trør feil.
Det å skille reklame fra redaksjonelt innhold er et bærende prinsipp i all form for regulering av reklame i mediene. Vær varsom-plakaten er en samling av etiske normer som gjelder for journalistisk arbeid.
Her står det at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. I en avis eller et mediehus er vanligvis arbeidet med redaksjonelt innhold lagt til redaksjonen, mens markedsavdelingen jobber med salg og reklame.
Kringkastingsloven § 3-2 sier at reklameinnslag i hovedsak skal sendes som blokker mellom programmene. Og reklameinnslagene skal skilles tydelig ut fra innholdet. Prinsippet finnes også i markedsføringsloven § 3: «Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.»
Hvem passer på at lover og regler blir fulgt?
Kringkastingsloven håndheves av Medietilsynet, mens markedsføringsloven i hovedsak håndheves av Forbrukerombudet. Prinsipielle saker som ikke blir løst hos Forbrukerombudet, går videre til Markedsrådet. Det vil si at det er til disse kontorene du kan rette klager dersom du opplever og oppdager brudd på loven.