I Lasswells kommunikasjonsmodell kan kommunikasjonsprosessen formuleres i en setning: "Hvem sier hva til hvem gjennom hvilken kanal med hvilken virkning?"
Modellen forklarer ikke fullt og helt hvordan kommunikasjon faktisk foregår. Vi skal ikke glemme at modeller er forenklinger av virkeligheten.
Nedenfor får du noen eksempler på hvordan vi kan bruke prosessmodellen til å forklare ulike typer kommunikasjon. Vi ser nærmere på et eksempel på propaganda, et på underholdning og så eksempler på journalistikk, reklame og informasjon.
Propaganda*
Hvem – Hitler
sier hva – "Germanerne er en overlegen rase."
til hvem – den tyske befolkningen
i hvilken kanal – film, radio, taler på store arenaer
med hvilken virkning – støtte i befolkningen
*Propaganda betyr bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlinger.
Underholdning
Se filmen "Skimonster" på Facebook.
Hvem – Skimonster
sier hva – "Det er ikke alltid like lett å ta skiheis."
til hvem – tilfeldige eller skiinteresserte folk på Facebook
i hvilken kanal – Facebook
med hvilken virkning – at folk ler
Journalistikk
Les nyheten om vindmøller:
NRK: Vil ha mer vindkraftutbygging
Hvem – NRK Trøndelag
sier hva – "NHO mener man må tåle naturinngrep i Norge skal man løse klimautfordringene"
til hvem – leserne av NRK Trøndelag
i hvilken kanal – internett / NRK Trøndelag
med hvilken virkning – gi kjennskap til noe som har skjedd i samfunnet
Markedsføring
Hvem – Lerum
sier hva – "Produktene våre er laget av de beste fruktene."
til hvem – de som kjøper saft og syltetøy
i hvilken kanal – YouTube, reklamekanaler på tv, kinoreklame
med hvilken virkning – at folk kjøper Lerums saft og syltetøy
Informasjon
Hvem – Statens Vegvesen
sier hva – "Råkjøring er barnslig."
til hvem – ungdom (gutter spesielt)
i hvilken kanal – YouTube
med hvilken virkning – gi riktige holdninger til bilkjøring og fart
Tekststøtte til video fra Statens vegvesen
Videoen viser en gjeng med ungdommer. En av guttene setter seg inn i en bil og råkjører. Mens det skjer, blir han yngre og yngre. Da han til slutt kommer ut av bilen, ser han ut som en liten gutt og sier: "Var det kult, eller?" De andre ungdommene trekker på skuldrene og går sin vei. Deretter får vi følgende informasjon: "Den delen av hjernen som vurderer risiko og konsekvenser, heter frontallappen og utvikles senere hos gutter. Hvis en gutt velger å kjøre for fort, kan det rett og slett være fordi han er umoden."