En synopsis er en kort skriftlig tekst som brukes i filmproduksjon for å skissere handlingen i en film.

Synopsisen beskriver viktige punkter i dramaturgien, som anslag, presentasjon, konfliktopptrapping, vendepunkt, klimaks og løsning. Den inneholder også informasjon om hovedkarakteren (protagonisten) og mostanderen (antagonisten).

Et filmmanus er en beskrivelse av handling og replikker eller det vi skal se og høre i en film, og det bør lages før en filmproduksjon starter.

Normalperspektiv er det synet vi har i øyehøyde. En kameravinkel kan stilles inn etter normalperspektiv eller under og over dette.

Med et ultratotalt utsnitt vises hele fokuspunktet og omgivelsene rundt. Fotograferer du en person, vil bildet vise hele personen og hvilke omgivelser personen befinner seg i.

Et storyboard er en bildeframstilling av et manus og ”tegner” det publikum skal se. Storyboardet gir oversikt over alle bildeinnstillingene du trenger for å fortelle historien din.

Bildeutsnittet total viser fokuspunktet eller personen fra topp til tå. Utsnittet framhever personen(e) og er mindre fokusert på omgivelsene.

Fugleperspektiv er når kameravinkelen er plassert over normalhøyde. Dette perspektivet kan brukes for å gjøre personer små eller skape følelsen av å fly eller svimmelhet.

Utsnittet halvtotal viser halve fokuspunktet. En person vil vises omtrent fra livet og opp, eventuelt til og med hendene.

Bildeutsnittet nær er vanlig å bruke i portretter. Hodet og eventuelt halsen til personen fyller bildet. Skuldrene er vanligvis utelatt.

Bildeutsnittet halvnær viser personen med hodet og skuldrene, omtrent ned til armhulene eller øverste del av brystet.

Et ultranært utsnitt går enda tettere på motivet enn utsnittet nær. Det fokuserer ofte på en detalj i motivet, for eksempel øyne eller munn.

Fokus er å stille bildet skarpt ved å vri på fokusringen på objektivet på et kamera. Fokus kombineres ofte med å zoome inn på motivet.

Parallellklipping er å klippe fram og tilbake mellom ulike handlinger i en film der stedene og karakterene er ulike, men tidspunktet er det samme. Dette kan gi effekten av spenning.

Hvitbalanse er en innstilling i kameraet som justerer fargetemperatur på film eller foto. Navnet kommer av at det som ser hvitt ut for øyet også blir hvitt på bildet ved hjelp av denne justeringen. Hvitbalanse krever ulike innstillinger for om bildet er tatt ute eller inne.

Blikkpunktet handler om hva vi som publikum ser, altså hvor vi retter fokus når vi ser levende bilder på en skjerm.

Blenderen i et kamera og i et mikroskop justerer hvor mye lys som slippes inn, og dermed påvirker hvor lyst eller mørkt bildet blir. Blenderen påvirker dessuten dybdeskarpheten: Lite lys gir stor skarphet.

Kjøring er når kameraet beveger seg framover, bakover eller til sidene. Dette gjøres ved å feste kameraet til en tralle eller noe som kan bevege seg stødig.

Froskeperspektiv er når kameravinkelen er plassert under normalhøyde. Denne effekten kan brukes til å opphøye en helt, men også til å vise hvordan verden ser ut med øynene til et lite barn.

Panorering er en type kamerabevegelse som går horisontalt. Panoreringen kan gi oversikt over en situasjon eller følge en bevegelse horisontalt.

Tilting er en type kamerabevegelse som går vertikalt. En tilt kan for eksempel brukes for å vise høyde eller avsløre et fenomen.