Digitale skiller og informasjonskløfter
Dagens samfunn blir ofte beskrevet som et informasjonssamfunn. Enorme informasjonsmengder er i omløp. Et bredt utvalg av medier gir oss gode muligheter til å delta i samfunnsdebatten og skaffe oss viktig informasjon.
Store informasjonsmengder skaper også utfordringer. På internett kan det for eksempel være vanskelig å finne informasjon som er kvalitetssikret og brukervennlig. Det kan også være utfordrende å avsløre falsk informasjon på nettet.
Hva er digitale skiller?
Digitale skiller er systematiske forskjeller som oppstår som en følge av at individer og befolkningsgrupper har ulik digital kompetanse og ulik tilgang til digital teknologi og digitale nettverk.
De aller fleste i Norge i dag bruker internett og er tilkoblet et bredbånd, men ikke alle har den digitale kompetansen som skal til for å delta i et samfunn der viktige prosesser styres av digitale løsninger.
Hva er informasjonskløfter?
Begrepet informasjonskløft beskriver skillet som oppstår når ei gruppe i befolkningen har tilgang til mindre informasjon, eller annen informasjon, enn andre grupper.
Informasjonskløfter oppstår når folk har ulik tilgang til informasjon, og når det blir store forskjeller mellom dem som kan tilegne seg viktig og relevant informasjon, og dem som ikke kan det. Mens noen henter ut mengder med ny informasjon på internett og utvider kunnskapen sin, lar andre seg oftere avspore av underholdning og lite relevant informasjon.
Tendensen er økende skiller og større kløfter
Forskjeller i mediebruk har en tendens til å forstørre kløfter mellom dem som allerede har mye kunnskap, og dem som har lite. Tendensen er at informasjonskløfter heller øker enn minker i omfang.
For eksempel vil mennesker med høy utdanning og god teknologisk kompetanse klare å tilegne seg ny informasjon på en effektiv måte, mens de som ikke har kompetanse til dette, kan falle utenfor. Dette kan føre til at kløftene og de digitale skillene i samfunnet øker.
Informasjonskløfter og demokrati
Retten til informasjon er knyttet til demokratiske rettigheter. Det betyr at alle har rett til å få informasjon som er tilpasset deres behov. Det er viktig at folk har tilgang til og kan bruke informasjonen som er i omløp. Et mangfoldig medieinnhold av god kvalitet er et viktig prinsipp for et levende demokrati.
Utfordring for demokratiet
Informasjonskløfter kan representere et demokratisk problem. Hvis noen grupper ikke får tilgang til informasjon, kan det hindre dem i å være med på viktige avgjørelser. Dette kan få konsekvenser på både individ- og samfunnsnivå.
Informasjonskløfter og medienes rolle
Internett åpner opp for enorme mengder informasjon. Noe av informasjonen er godt grunngitt, men vi finner også store mengder ensidig og falsk informasjon på nettet. Det er derfor avgjørende at det finnes medier som representerer og treffer befolkningen med allsidig og kvalitetssikret informasjon.
Mediene kan redusere informasjonskløfter
Nyhetsmediene er viktige og nyttige for samfunnet vårt. En fri presse er blant de viktigste institusjonene i demokratiske samfunn. Nyhetsmediene stiller krav til bredde og kvalitet i formidlingen, og de skal formidle pålitelig informasjon når det gjelder både innhold, vinkling og mangfold.
Hvis vi skal ta aktivt del i samfunnet og delta i den offentlige debatten, er vi avhengig av mediene. Mediene skal legge til rette for debatt om viktige samfunnsspørsmål og skal, ideelt sett, bidra til å jevne ut forskjeller i samfunnet.
Også måten nyhetene blir formidlet på, kan bidra til å redusere kløfter og skiller. Gjennom digitale medier kan store grupper effektivt tilegne seg informasjon. Dette kan bidra til å minske informasjonskløfter. Ved dramatiske hendelser blir informasjon raskt spredt til mange mennesker. Vi så dette skje da landet stengte ned i mars 2020, under koronaepidemien.
Mediene kan skape informasjonskløfter
Enkelte mediesaker kan være utfordrende å formidle. Krevende informasjon om for eksempel politiske prosesser eller kompliserte handelsavtaler krever gjerne at publikum har bakgrunnskunnskap. Gjennom slike saker kan mediene derfor bidra til å skape eller forstørre informasjonskløfter. De som har kunnskap om temaet fra før, blir oppdatert og kan dra nytte av informasjonen, mens andre faller utenfor.
Informasjonsoverskudd kan også skape kløfter. Hvis vi blir utsatt for store mengder informasjon fra mediene, kan det bli vanskelig å finne fram til den informasjonen som er viktig og relevant. Det kan utvikles skiller mellom dem som er i stand til å sortere og lagre relevant informasjon, og dem som ikke er det.
Representasjon i mediene
Representasjon i mediene har innvirkning på hvor store eller små informasjonskløfter det blir i et samfunn. Nyhetsmediene skal treffe bredt og oppleves relevante for alle. Mediene har innflytelse på den offentlige debatten, og et mangfold av stemmer i mediene er en demokratisk forutsetning.
Informasjon fra mediene når ikke alle. Dersom nyhetsmediene ikke føles relevante, vil grupper og miljøer finne alternative kilder og gå glipp av sentral informasjon. Samfunnsgrupper blir marginalisert og passivisert og faller utenfor den offentlige debatten. Slik forsterkes forskjellene mellom dem som vet, og dem som ikke vet, og mellom dem som føler tilhørighet til fellesskapet og vil delta, og dem som ikke vil det.
Informasjonskløfter og digitale skiller
Sentrale begreper
digitale skiller
informasjonskløfter
informasjonsoverskudd
digitalt utenforskap
Kilde
Schwebs, T., Ytre-Arne, B. & Østbye, H. (2020). Media i samfunnet. Samlaget.