Setningsanalyse

Hvis du ser på ei setning som et puslespill, så er setningsanalyse det du gjør når du tar fra hverandre puslespillet. Du studerer hver brikke og forstår hvordan puslespillet er satt sammen.

I ei setning har hvert ord en funksjon. Det er denne funksjonen vi er på jakt etter når vi analyserer ei setning. Hvem er det som gjør noe i ei setning? Hva blir gjort? Når blir det gjort? Og hvem blir det gjort mot? Det er når vi har funnet svaret på dette, vi kan identifisere de ulike setningsleddene i ei setning.

Svaret er at ordklassen beskriver ordet når vi ser på det for seg selv. Vi grupperer for eksempel "katt", "gutt" og "gress" i ordklassen substantiv fordi de har det felles at de beskriver ting, og de kan bøyes i entall og flertall.

Når vi snakker om setningsledd, ser vi ikke på ordet for seg selv, men den funksjonen det har sammen med andre ord i ei setning. "Gutt" hører til ordklassen substantiv, men hvilken funksjon har ordet i setninga "Gutten spiser bananer"? Det er dette vi prøver å finne svaret på når vi analyserer setninger og identifiserer setningsledd.

Noe som også skiller ordklasser og setningsledd, er at et setningsledd kan bestå av flere ord, mens en ordklasse alltid bare består av ett ord. I setninga "Gutten og jenta spiser" er det to substantiv, nemlig "gutten" og "jenta". Men siden substantivene har samme funksjon, de spiser, utgjør de bare ett setningsledd.

Sjekk deg selv: Har du forstått det du har lest?

Å analysere setninger kan gjøre deg mer bevisst ditt eget språk. Først og fremst kan det hjelpe deg til å skrive mer varierte setninger. Dessuten er det nødvendig å kunne noe setningsanalyse for å forstå regler for tegnsetting i norsk.

I tillegg er det svært viktig å kunne identifisere setningsledd når du skal lære deg et nytt språk. Vi kan se på et eksempel fra et språk du antageligvis kjenner, nemlig engelsk:

• Peter eats bananas
• I eat bananas

Klarer du å forklare hvorfor verbet "eat" har en -s bak seg i den første setninga, men ikke i den andre?

Kanskje visste du at du skulle ha en -s i verbet i den første setninga, men ikke i den andre uten særlig kunnskap om grammatikk? Årsaken kan være at du har lest mye engelsk og/eller sett mye engelsk på skjerm. Men hvis du skal lære deg et språk du ikke kjenner noe særlig til fra før, er det ikke like enkelt å forstå oppbygginga av setningene i dette språket uten kjennskap til setningsanalyse.

Dessuten er det å sammenligne språk en viktig del av norskfaget. Skal du kunne sammenligne språk, må du kunne forklare hvordan de ulike språkene bygger opp setninger. Det å kjenne til setningsanalyse og de begrepene vi bruker, vil gjøre jobben mye enklere for deg.