Anglisismer
– Det var chill. Jeg bare paya han, så gikk han.
– What, hadde du ikke kjøpt den på sale?
– Yes, litt kjedelig. Kjøpte den på en weekend i New York.
Den konstruerte samtalen over viser en dagligdags hendelse: Vi snakker norsk, men bruker engelske ord.
Det å bruke engelske ord i talen er ikke noe problem. Men hva om vi overfører dette til skriftspråket vårt?
Prøv selv: Om du skulle skrevet replikkene over om til god skriftlig norsk – hvordan ville du gjort det da?
Faktisk er nok ikke bruk av engelske ord i skriftlige tekster så vanlig. Men det som er et større problem, er såkalt "indirekte fraselån". "Indirekte fraselån" betyr at vi bruker engelske fraser, altså flere ord etter hverandre, der vi har gode norske uttrykk.
Har du noen gang skrevet: "Når det kommer til..." eller "stå opp for seg selv"? Dette er fraser som stammer fra engelsk. "Når det kommer til" er en direkte oversettelse av den engelske frasen "When it comes to" og "stå opp for seg selv" stammer fra "stand up against". Det er altså ikke noe som heter dette på norsk.
Nei, farlig er det ikke. Men prøv å unngå det. Mye bruk av engelsk setningsoppbygging i tekstene dine fører til dårlig språk som kommuniserer svakt med leseren. Stort sett har vi flotte norske uttrykk som du heller bør bruke.
Spotter du en anglisisme når du ser den?
Norsk setningsoppbygging blir i økende grad utfordret av engelsk påvirkning. Skriv en tekst på 300 ord som skal vise hvordan det norske språket kan se ut om 50 år.
Du kan godt bruke noen engelske ord innimellom, men prøv å konsentrere deg mest om å bruke engelske uttrykk direkte oversatt til norsk. Det er norsk setningsoppbygging som står på spill!