Kulturbestemte symboler
Med symbol mener vi i utgangspunktet alle typer tegn som står for noe annet enn seg selv – fra matematiske symboler, bokstaver og notetegn til trafikkskilt, flagg og logoer.
Hva et symbol står for, er vanligvis kulturbestemt. Et flagg, for eksempel, er et stykke tøy med et bestemt mønster i bestemte farger − iallfall for den som aldri har sett et flagg før. Vi må lære hva flagget står for, på samme måte som vi må lære oss bokstaver og trafikkskilt. Slike kulturbestemte symboler kaller vi også konvensjonelle symboler.
Symbol og betydning
Det er ofte vanskelig å se noen opplagt sammenheng mellom et konvensjonelt symbol og dets betydning, i det minste når vi tenker på matematiske tegn og bokstaver. Men det er nok ikke helt tilfeldig at det er dua som symboliserer fred, og ikke hauken eller ørnen. Eller at et anker symboliserer håp, for ankeret sørger for at skipet ligger trygt i havn. Dersom vi tenker etter, kan vi altså ofte finne en sammenheng likevel.
Litterære symboler
En forfatter kan skape sine egne symboler i en tekst. Slike symboler kaller vi litterære symboler. Et litterært symbol er en gjenstand eller et fenomen som har en konkret funksjon i teksten, men som i tillegg får ei videre, overført betydning.
Et eksempel: Ringenes herre
I trilogien Ringenes herre av J.R.R. Tolkien får hovedpersonen Frodo en ring av onkelen sin. Den viser seg å være langtfra noen vanlig ring, tvert imot: Ringen har den egenskapen at den gir eieren makt over andre. Men ringen er skapt av den onde fyrsten Sauron, og den kan bare brukes i det ondes tjeneste. Dersom Sauron får tak i ringen igjen, kan han ta makta over hele verden. For å hindre dette blir det bestemt at Frodo skal ta med seg ringen til Mordor, Saurons rike, og kaste den i vulkanen Ildberget. Bare slik kan den ødelegges.
Men ringen har også en makt over personen som bærer den, og alle som kommer i nærheten av den, blir utsatt for fristelsen til å søke makta for maktas egen skyld og dermed bli onde. Selv ikke en dypt anstendig person som Frodo kan motstå ringens kraft i lengden.
Ringen blir likevel ødelagt til slutt: Frodo når fram til Ildberget, men får seg ikke til å ta ringen av fingeren og kaste den ned i vulkanen. Han blir overfalt av Gollum, en tidligere ringbærer, som er så besatt av å få tak i ringen at han biter av fingeren til Frodo. Gollum har ringen, jubler hemningsløst, men mister likevekten og faller ned i vulkanen. Ringen har dermed blitt ødelagt av sin egen mørke kraft, og Saurons makt bryter sammen.
Konkret og symbolsk funksjon
Alt som skjer i Ringenes herre er på en eller annen måte knytta til ringen. Den har en helt konkret funksjon i teksten, den er en gjenstand som må ødelegges for å hindre en katastrofe.
Samtidig symboliserer ringen fristelsen som ligger i makta. Maktfølelsen kan beruse på samme måte som andre rusmidler, den skaper avhengighet og forandrer personligheten til den som er blitt avhengig. Og når makt er det eneste som betyr noe, bryr en seg ikke lenger om forskjellen mellom godt og ondt.
Kilde
Tolkien J.R.R (1954). Ringenes herre. George Allen & Unwin.