Ironi
Ordet ironi kommer fra gresk og betyr opprinnelig «forstilt tale» eller «å si én ting og mene det motsatte». Det taleren sier, skal altså ikke oppfattes bokstavelig. Orda betyr noe annet, under overflata, og taleren forutsetter at mottakeren oppfatter dette skjulte budskapet. «Ja, her var det ryddig!» kan for eksempel foreldrene si til ungdommen som lar klærne ligge igjen på sofaen sin i ukevis. Ironi er lettest å oppfatte når vi hører eller ser den som snakker, men den kan også brukes i skrift.
Sosial funksjon
Ironi kan brukes på ulike måter. Den kan blant annet ha en sosial funksjon, det vil si at den viser at vi er «en del av gjengen». Mange ungdommer bruker ironi på denne måten. «Du tuller ikke!» eller «No kidding!» betyr gjerne det stikk motsatte, nemlig at man oppfatter det som motparten faktisk tuller. Orda blir gjerne fulgt av et tonefall og et kroppsspråk som gjør det nokså klart hva taleren mener.
Når vi spøker med hverandre i gjengen, er vi ikke ironiske for å dumme ut noen, men for å ha det moro sammen. Den som er munnrapp og behersker den ironiske stilen, blir dessuten gjerne oppfattet som kulere enn «treige» folk som ikke har ordet i sin makt.
Spøk og våpen
Ironi kan brukes som en uskyldig spøk, men den kan også fungere som et effektivt våpen som rammer hardt, og som det kan være vanskelig å forsvare seg mot − om en da ikke klarer å svare med samme mynt eller le av det hele.
Sarkasme
Med sarkasme mener vi en hånende, nedsettende uttrykksmåte. Formålet er å latterliggjøre en person, en situasjon eller en ting. Sarkasme kan uttrykkes gjennom stemmebruk og kroppsspråk, for eksempel ved å overdrive, vektlegge ord eller setninger ekstra sterkt, himle med øynene eller lignende: «Nei, tenk det, jeg kan dessverre ikke ane at du har prøve i morgen når du ikke forteller meg det!»
Satire
Satiren er en sjanger som ble utviklet av romerne. Formålet med satiren er gjerne å refse maktpersoner og samfunnsforhold, men den kan også brukes til å blottstille menneskelige svakheter og laster.
Satirikerens våpen er latterliggjøring gjennom sterk ironi og grove overdrivelser. Dikt, essay og romaner, kabareter, tv- og radioprogrammer er eksempler på sjangrer som kan ha satirisk innhold. Et eksempel på et satirisk tv-innslag fra NRK-programmet Satirisk kan du se nedenfor.
NRK Humor på Youtube: Slik kan dårlig stemning løse plastpose-problemet