Hopp til innhold
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgave

Utforsk retorikken i kommentarfelt

I denne oppgava skal dere lage hypoteser om aktiviteten i kommentarfelt, utforske hypotesen, og til slutt avkrefte eller bekrefte den. Sluttproduktet skal være ei framføring som aktiviserer resten av klassen.

FooterHeaderIconFooter iconLK20

Del 1: Diskuter i grupper:

  1. Hvilke forskjeller er det mellom å kommunisere på nett og å møtes ansikt-til-ansikt?
  2. Hvorfor tror dere mange aviser har valgt å stenge kommentarfelta sine?
  3. Tror dere folk som skriver i kommentarfelt bruker mest etos-, patos- eller logosargumentasjon?
  4. Hvem er røffest i ordbruken på nett: ungdommer eller voksne? kvinner eller menn?

Del 2: Velg en sak

Organiser dere i grupper og velg en eller flere saker dere vil fordype dere i. Målet er å finne ut av hvordan deltakerne i kommentarfelta argumenterer.

Bestem dere for om dere vil fordype dere i en sak eller sammenligne kommentarfelta om flere saker.

Hvordan skal dere finne kommentarfelt?

Mange aviser har stengt kommentarfelta sine. Men her er det tips til hva dere kan oppsøke:

  • Aftenposten har kommentarfelt der brukerne kan kommentere etter at de har logget seg inn med fullt navn – også til Si ;D-sidene.
  • VG har kommentarfelt som krever innlogging for å kommentere.
  • Resett er et nettsted som har åpne kommentarfelt. I motsetning til Aftenposten og VG har ikke Resett et relativt nøytralt verdisyn. Les dere godt opp på hva dette nettstedet står for om dere velger kommentarfelta her som kilde.
  • På Facebook har de fleste politikere egne sider der det debatteres heftig i kommentarfelta.
Trenger dere tips?

Velg gjerne sak selv. Men om dere synes det er vanskelig å komme på noe, kan dere velge en av sakene under.

  1. Hvor mange innvandrere skal Norge ta i mot?
  2. Skal den norske staten subsidiere el-biler?
  3. Skal det brukes kjønnskvotering til visse studier og jobber?
  4. Likestilling
  5. Influensere
  6. Skal vi bore etter mer olje?
  7. Avkriminalisering av narkotika
  8. Miljø

Del 3. Lag en hypotese

Et godt utgangspunkt for utforskende læring er å lage seg en hypotese. Men hva er det?

SNL.no definerer en hypotese slik:

Hypotese er en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte.

(Snl.no/hypotese)

En hypotese skal altså ta utgangspunkt i de forhåndskunnskapene dere har om et emne. Dere skal derfor gå fram slik:

  1. Se på emnet dere har valgt dere. Diskuter hvordan dere mener et typisk kommentarfelt vil se ut når denne saken blir diskutert på nett.
  2. Ta utgangspunkt i diskusjonen og lag en hypotese. Det som er viktig å tenke på, er at hypotesen du skal undersøke faktisk kan avkreftes eller bekreftes. For eksempel kan det bli vanskelig å undersøke hypoteser som "ungdom argumenterer med mer patos enn vokse", fordi de fleste kommentarfelt ikke avslører alderen til den som skriver.
Eksempler på gode hypoteser
  • Når menn kommenterer likestillingsdebatten, bruker de mye patos.
  • Kvinner som kommenterer saker om el-biler, bruker mye logos.
  • Menn bruker mer logos i kommentarfelta enn kvinner.
  • Det blir brukt mer patos i debatten om likestilling enn i debatten om olje.
  • Kommentarfelta til Si ;D er vennligere i tonen enn kommentarfelta til innlegg som er skrevet av voksne.
  • De som kommenterer på Facebook-sida til Sylvi Listhaug, bruker flere verdiladde ord enn de som kommenterer på sida til Jonas Gahr Støre.

Del 4. Undersøk hypotesen

Nå skal dere jobbe sammen i gruppa og undersøke hypotesen dere har laget. Det er svært viktig at dere holder dere objektive og ikke lar fordommene deres styre dere. For målet er ikke å bekrefte hypotesen, men å avkrefte eller bekrefte den.

Det kan være like interessant om funna deres viser det motsatte av det hypotesen deres sier. Målet med utforskende læring er nemlig å være en aktiv, nysgjerrig og reflektert elev.

Tips til hvordan dere kan gå fram:

  • Ikke gap over for mye. Kanskje holder det å ta utgangspunkt i ett eller to kommentarfelt?
  • Lag dere et skjema der dere kan føre inn funna underveis. Det er viktig at alle på gruppa skriver inn funn.
  • Noter ned sitater fra kommentarfeltene, slik at dere kan bruke disse når dere skal legge fram funna deres.
  • Ikke vær redd for å omformulere hypotesen. Hvis dere finner ut at dere har laget en hypotese som er umulig å bekrefte eller avkrefte, gå tilbake og lag en ny.

Del 5: Diskuter funna

Når dere har undersøkt kommentarfelt, må dere diskutere om dere har klart å finne et klart svar på det dere har undersøkt.

Er hypotesen bekreftet eller avkreftet? Skriv hypotesen øverst i et dokument og formuler et svar på denne.

Eksempel på et godt svar på en hypotese:

Hypotese: "Menn bruker mer patos når de diskuterer Greta Thunberg enn kvinner".

Bakgrunn:Vi ønsket å gå inn i Greta Thunberg-debatten fordi vi vet at Thunberg vekker mye følelser. Vår hypotese var at menn blir mer provosert av Thunberg enn kvinner, og at de derfor ville skrive mer følelsesladde innlegg enn kvinner i kommentarfelta.

Arbeidsmetode: For å begrense kildematerialet tok vi utgangspunkt i kommentarfelta til to reportasjer om Thunberg. Det ene kommentarfeltet tilhørte det høyrevridde nettstedet Resett.no, mens det andre var kommentarer til den mer nøytrale avisa Aftenposten.

Underveis førte vi statistikk. Vi hadde et skjema der vi talte opp antall menn og kvinner som argumenterte. Dessuten førte vi inn om innleggene var dominert av patos, etos, eller logos. Dersom vi var usikre på hvilken appellform som dominerte, spurte vi læreren vår om hjelp.

Resultat: Resultatet viste oss at hypotesen var riktig. For det første var det flere menn som kommenterte Greta Thunberg-artiklene enn kvinner, og for det andre brukte mennene sterkere ord og langt mer patos enn kvinnene.

Men det er viktig å legge merke til at det først og fremst var mennene som var negative til Thunberg som brukte mye patos. Mennene som støttet Thunberg, brukte mye logos.

Et annet interessant funn var at kvinnene som forsvarte Thunberg, brukte mer patos enn mennene.

Et tilleggsfunn var at kommentarfeltet i Resett.no var prega av langt mer negativt verdiladde ord enn kommentarfeltet til Aftenposten.

Del 6. Legg fram funna for klassen

Legg fram funna muntlig for resten av klassen. Prøv å lage et foredrag som engasjerer medelevene deres. Noen gode tips til framføringa:

  • Presenter hypotesen deres og spør om klassen tror dere fikk den avkreftet eller bekreftet. Be medelevene deres om å begrunne.
  • Vis fram statistikken dere har ført underveis. Spør klassen om statistikken er som ventet, eller om noen av tallene overrasker dem.
  • Etter å ha presentert funnene og svaret på hypotesen, be medelevene gå sammen i grupper og diskutere hva som kan være årsakene til at funna var som de var. Hvorfor tror for eksempel klassen at menn bruker mer patos enn kvinner når de diskuterer Greta Thunberg på nett?
  • Avslutt presentasjonen med å la medelevene deres komme med teorier om hvorfor funna var som de var.
Sist oppdatert 28.02.2020
Skrevet av Åsa Abusland

Læringsressurser

Kildekritikk

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?