Del 1
I par: Les en artikkel hver uten å fortelle den andre hva dere leser (om). Målet med lesinga er å:
- forstå hva som er hovedsynet i artikkelen
- gjenkjenne flest mulig argumenter avsenderen bruker for å argumentere for hovedsynet
Lag gjerne et tankekart der du skriver hovedsynet i midten og argumentene rundt.
Artiklene dere skal lese er:
- Artikkel 1: Menn av få ord av Robert Mood
- Artikkel 2: Vi må snakke sammen, gutter av Mani Husseini
Del 2
Nå skal dere gå inn "rollene" som henholdsvis Robert Mood og Mani Husseini. Den som har lest Moods artikkel, skal være han og dele hans meninger, mens den som har lest Husseinis tekst, adopterer alle hans argumenter og hovedsyn. Det er lov å ha arket dere noterte på, foran dere.
Diskuter påstandene under, en for en, som om dere var Mood og Husseini:
- Gutter må snakke mer om følelsene sine.
- Det er helt naturlig for gutter å være tause om følelser.
- Det snakkes altfor mye i media om at guttene må lette på sløret, oppsøke psykolog osv ...
- Gutters vansker med å snakke om følelser er et samfunnsproblem.
Del 3
Bytt artikler. Les den teksten dere ikke har lest til nå.
Robert Mood avslutter sin artikkel med setninga "Det er helt greit at du er som du er." mens Mani Husseini skriver at "Vi trenger å snakke sammen, gutter."
Hvem er dere mest enige med? Diskuter dere imellom, nå uten å gå inn i en rolle. Ta gjerne utgangspunkt i påstandene i del 2.
Del 4
En argumenterende tekst består gjerne av standpunkt, argument og premiss. Klarer dere å finne premissene i Robert Moods artikkel?
Skriv dem ned og diskuter dem. Er dette premisser som det er enighet om og som ikke trenger nærmere begrunnelse?
Standpunkt, argument og premiss
Under ser du forklaringer og eksempler på de tre momentene, men legg merke til at verken standpunkt, argument og premiss nødvendigvis er gyldige sannheter.
- Et standpunkt er det samme som hovedsynet i en tekst, altså ei mening om ei sak. For eksempel kan et standpunkt være at "Jenter er bedre enn gutter."
- Et argument er avsenderens begrunnelser som hen bruker til å forsvare standpunktet sitt. "Jenter er bedre enn gutter fordi de snakker mye om følelser."
- Et premiss er et faktum eller en påstand som forfatteren går ut fra at det er enighet om, og som derfor ikke trenger noen nærmere begrunnelse. Et eksempel på et premiss kan være at "alle jenter elsker å snakke om følelser."
Del 5
En interessant vinkling på de to tekstene er at hovedsynet i dem er helt forskjellig, men det viktigste virkemiddelet er det samme. Se på hvordan forfatterne bruker personlige pronomen:
"Vi må snakke sammen, gutter" | "Menn av få ord" |
|---|---|
|
|
Målet med begge tekstene er å overbevise mottakerne om eget hovedsyn. Hvorfor tror dere Mood og Husseini har brukt personlige pronomen på denne måten? Hvilken funksjon har det?
Del 6
Hvilke mannsidealer er det egentlig som råder blant unge norske menn i dag? Gå sammen i par. Prøv å organisere parene slik at jenter er sammen med jenter og gutter med gutter.
- Øv inn et minirollespill som skal vise hva dere mener er et typisk norsk mannsideal i Norge i dag.
- Hvert par viser sitt mannsideal fram for klassen. De andre i klassen skal tippe hvilket ideal dere viser. Skriv opp mannsidealene på tavla, ett for ett. Sett et hjerte bak mannsidealene gutteparene viste og et smilefjes bak mannsidealene jentene lagde.
- Etter alle har vist sine rollespill: Se på ordene på tavla, og se etter likheter og forskjeller i framstillingen av mannsidealene. Diskuter: Hva skyldes likhetene, og hva skyldes forskjellene?
Del 7
Se de første fem minuttene av NRK-serien Rådebank.
- Hvilket mannsideal synes dere denne serien viser?
- Er dette idealet gjenkjennelig, eller er guttene på deres hjemsted helt ulike?
- Hvordan kan tv-serier påvirke kjønnsidealene våre?
- Hvilke andre teksttyper påvirker hvordan vi tenker om kjønn?