Kronologi, frampek og tilbakeblikk

Handlinga i et tradisjonelt drama er konsentrert og utspiller seg vanligvis innafor et kort tidsrom. Selve handlingsgangen framstilles kronologisk, men det er mulig for forfatteren å legge inn både frampek og tilbakeblikk. Shakespeares drama Romeo og Julie for eksempel åpner med et kort innledende dikt, en prolog, som faktisk røper hvordan det hele vil ende! Likevel er det tilskuerne får vite så lite konkret at de blir nysgjerrige og lurer på hvordan noe så tragisk kunne skje. Selve handlinga i stykket strekker seg over mindre enn ei uke: De to hovedpersonene møtes på en fest og forelsker seg, blir hemmelig gift dagen etter og dør på tragisk vis fire dager seinere.

Konflikten i et drama kan ha sitt utspring i fortida til personene. Når denne fortida avsløres systematisk, litt etter litt, gjennom samtaler mellom personene, sier vi at forfatteren benytter seg av retrospektiv teknikk. I Jon Fosses drama Mor og barn (1997) møter vi ei mor og hennes voksne sønn. Sønnen er student og for første gang på besøk hos mora si. I løpet av deres drøyt en time lange samtale i moras leilighet får vi etter hvert vite at hun satte han bort til besteforeldrene for selv å gjøre karriere. Dette er den unge mannen helt tydelig plaga av. Konflikten som skal løses, er det dårlige forholdet mellom mor og sønn, og det store spørsmålet er hvilket forhold de skal ha i framtida.