Handlinga i dramaet

Det vi får se i et teaterstykke eller i en film, er ikke hele historien, men utvalgte personer, scener og hendelser. De utvalgte hendelsene blir satt sammen slik at vi ser en logisk sammenheng mellom dem. Denne sammenhengende rekken av hendelser kaller vi plott eller handlingsgang.

Eksempel

I Shakespeares drama Romeo og Julie sniker Romeo og vennene hans seg inn på en fest hos Julies foreldre, herr og fru Capulet. Dette er ei dumdristig handling, for det er fiendskap mellom Romeos familie og Capulet-slekta. På denne festen møter Romeo Julie for første gang. Men fetteren til Julie, Tybalt, gjenkjenner Romeo og sverger hevn for denne uforskammetheten.

I denne scenen ligger kimen til både lykke og ulykke for hovedpersonene: De blir hodestups forelska i hverandre og kommer deretter til å gjøre alt for å kunne være sammen. Men Tybalt gir ikke opp hevnplanene sine, og når han seinere møter Romeo igjen, kommer det til en konflikt som ender med at Romeo dreper Tybalt. Konsekvensen er at Romeo blir forvist fra byen, han og Julie blir atskilt fra hverandre og det blir umulig for Julie å fortelle foreldrene at hun i hemmelighet har gifta seg med Romeo.

Måten plottet er bygd opp på kaller vi også dramaturgi. Plottet kan bygges på ulikt vis, og det fins ulike modeller eller mønstre. I dag bruker vi ordet dramaturgi ikke bare i teatersammenheng, men også generelt om det å bygge opp en spenningskurve i alle slags tekster, i filmer og fjernsyn og til og med i musikken.