Hvem er det som ingen ser?

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Alf Øystein Støtvig

Hvem er det som ingen ser?

Det er moren det
som går i ett med skålene
grytene, glassene
Støpt inn i kjøkkenbenken
og korsfestet til tøyet

Slik bærer hun huset på ryggen
søppelkassen på hodet
Fiskeskinn, kjøttrester
og kladdene etter en havregrøt
Slik bærer hun dagen fram
måltid for måltid

Og sitter med krokene
den skarpe saksen
kjevler barna ut i deig på flaten
Slik skjærer jeg deg:
Et hjerte, en hare, en hest
Slik deler jeg deg
i en, i to, i tre

Morens støe hånd, men ustøe finger
Der glapp det igjen:
Klipper ørene av sønnen
fingeren av datteren
suger blodet opp
med tungens svamp
En salve, et plaster

Slik knar hun oss fram
en etter en
Grepet rundt nakken
hånden mot ryggen
Elter oss fram i ujevne boller
en barndom i ovnen

En bærer, en baker
En dronning over tarmer og mage
En hersker i brystet
Hun krones av smuler
i rommet som puster
Hun hedres i salt

For så å lirke oss inn i natten
med varme, tørre melishender
Takkens oblater på tungen
når hun bøyer oss inn i søvnen
Inn gjennom flanellens nåde
Hvilens velsignelse i kinnenes kirke
Et alter i mørket

Fra Regnværsgåter (1994)